På vegne av Faderen, Sønnen og Ånden?

Sant og visst handler Den treenige Gud både som skaper, frigjører og livgiver. Og formelt kan ordlyden vise til Den treenige Gud, karakterisert gjennom tre av sine viktige handlemåter. Men ved sin uttrykksmåte fører Veiteberg nesten umerkelig kjønnsnøytrale gudsnavn inn i kirkens liturgi. Målet for slik tilrettelegging er at liturgien skal omtale og tiltale Gud med «et mangfold av metaforer». De skal erstatte «ensidigheten» ved de navn og pronomen som han har åpenbart sitt vesen med.

Men Den hellige treenighet, som den kristne kirke tilber og ærer som sin Gud, har åpenbart for oss mennesker hvem han er, nemlig Fader, Sønn og Ånd, og samtidig én sann Gud. På vegne av ham taler kirkens rett innviede tjenere med fullmakt, om hans gjerning som skaperen, forløseren og livgiveren, slik vi av hensyn til vår enkle, menneskelige tanke kan fordele Guds gjerning på treenighetens personer.

Veitebergs formulering i talen søndag viser at praktbygget ved Stortorvet i Oslo, som i 1697 ble innviet til «Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, … som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet», nå blir tempel for dem som søker i ulike religiøse retninger, både gamle og ny-konstruerte. De foreskrevne ritualer for samlingen i Domkirken søndag formiddag gav nok inntrykk av at alt skjedde på vegne av den kristne tros treenighet. Men det fritt formulerte budskapet fra den som heretter skal lede Domkirkens distrikt i Oslo-området, etterlot derimot forståelsen av at hun, med sin nye fullmakt, talte - både om Johannes Døperen og Jesus - på vegne av en kjønnsnøytral guddom.

De som vil tale på vegne av andre enn ham som virkelig er Fader, Sønn og Hellig Ånd, har frihet til å gjøre det fra talerstoler grunnet på den alminnelige ytringsfriheten i Norge. Men da tales det ikke på vegne av Jesus Kristus, Sønnen som er ett med Faderen. Det forandres ikke av signaler om en stor begivenhet, som rød løper, mange bispekåper og fjernsynskameraer. Taler man fra Domkirkens prekestol på vegne av en «kjønnsnøytral treenighet» av Skaperen, Frigjøreren og Livgiveren, da er prekestolen okkupert av en fremmed guddoms representant. De som vil tilbe Den hellige treenighet og lytte til ham, må da samles andre steder, der predikanten taler «i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn».