Christ-mas, snart over

Når kirkeklokkene kimer julen inn søndag, er alt christ-mas over for denne gang! Mange er utslitte etter alt maset med x-antall julebord. Også i år har vi tatt julen på forskudd! Advent har på mange måter blitt selve julefeiringen. Og det har blitt mye mas og lite tid til å tenke på et barn som engang ble født i Betlehem.

Det er mange iår som ikke har klart ikke å følge med i alt desembermaset. Julemåneden er i sannhet ikke er noe for amatører. Mang engasjerer seg i «juleuvesenet.» For det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Julemåneden ikke er noe for amatører. Og en del hopper av forbrukerkarusellen da desember må være noe mer. Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere.

Det må gjentas til kjedsommeliget at kriste ikke monopol på jula. Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet eller?

De som har krefter igjen etter en anstrengende advent til gudstjeneste julaften vil få høre juleevangeliet slik vi finner det hos Lukas. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Dette er mer enn tomme ord. Om vi sliter eller lykkes, om vi gleder oss til julefeiringen eller ser frem til hverdagene på nyåret, så kommer julen med sitt budskap om forsoning og frigjøring.

La jul være jul! Vi legger forskjellig innhold i feiringen. Det er mange alternativer! I vårt flerkulturelle samfunn feires julen på ulike måter. Det finnes ikke noe fasitsvar når det blir stilt spørsmål om hvordan høytiden skal feires!

Likevel- desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi jakter på den rette julestemning og får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet i adventskonserter! Desember gir oss lov til å være religiøse. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet.

I Russland ønsker de hverandre god jul med hilsenen ” Til lykke med fødselen.” Dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap hvor barnet er i sentrum. Når jeg møter det ubeskyttede, nyfødte barnet, er det noe som skjer med meg. Barnet smelter mitt harde, tilfrosne hjerte. Jeg åpner opp stengte rom i mitt hus og viser sider jeg ikke visste at jeg hadde. I den russiske hilsen vises det til et spesielt barn, barnet fra Betlehem. For russerne vil gjennom sin hilsen få frem at den som tror på dette barnet har en fremtid, hvordan enn livet vil bli. Så en riktig god jul og til lykke med fødselen!