Verdidebatt

De onde brødrene

‘Det onde brorskapet’ er en farlig forestilling.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Saken er fæl. 30. november melder VG at hesten Toa er funnet død i Aust-Agder. Øret var blitt skåret av mens hesten var i live. Heste-eieren, som forståelig nok er oppbrakt, har søkt svar på nettet. Og kommet fram til at gjerningsmennene «kan være satanister».

VG stiller ingen oppfølgingsspørsmål, ringer ingen fagfolk.

Igjen sitter leseren med tanken om ­satanister som lemlester hester. Mens andre av oss sukker oppgitt.

Fra Kristi blod til spedbarnsblod

«Det onde brorskapet» kalles forestillingen i religionsforskningen.

Det var romerne som først ble oppmerksomme på de onde brødrene: En gjeng som samlet seg i skjul av mørket eller i katakombene, der de fortærte menneske-kjøtt og -blod. De prediket også kjærlighet på tvers av alle normer gode romere sto for.

Verst av alt var likevel at de benektet keiserens guddommelighet, og i stedet tilba en oppvigler.

De kristne (for det er så klart de vi snakker om) ble forfulgt på grunn av dette. Og da Romerriket ble kristent, fulgte forestillingen om «det onde brorskapet» med på lasset. Forestillingen kostet mang en «heks» livet.

Følgene av «det onde brorskap»-myten er så tragiske at de noen ganger tipper over i det komiske. I 1869 var det opptøyer i Oslo fordi det ryktes at frimurerne slaktet blonde barn, saltet ned kjøttet og solgte det til tyrkerne.

Verst gikk det utover jødene. Ikke bare var de Kristusmordere, de forgiftet brønner og blandet blod fra kristne spedbarn i brødet sitt. Holocaust gjorde at det lett blir dårlig stemning om folk snakker slik om jøder i dag, men forestillingen om «det onde brorskap» lever videre.

Ny vår for Gamle-Erik

På 80-tallet ble forestillingene født på ny gjennom en ­allianse av konservative kristne, ­feminister og politifolk. Flere fikk det for seg at det fantes en stor og mektig satanistisk konspirasjon. Disse satanistene var noe ganske annet enn langhårede svart-­metall-fans eller Church of Satan-medlemmer: De var samfunnsstøtter som dro på seg ritualkappen om natten, ofret barn i titusenvis og lemlestet dyr.

En moderne vri på et nå velkjent ­materiale var terapeuter som mente at mennesker fortrenger vonde minner. Mange som slet psykisk kunne gjennom sterkt manipulerende terapi plutselig «huske» at familien var satanister som misbrukte dem i forferdelige ritualer. ­Flere justismord fulgte.

FBI og Scotland Yard etterforsket barne- ofringene, men fant ingenting. ­Andre ­psykologer bestred at minner kan fortrenges. Moralpanikken la seg etter hvert.

Men «det onde brorskapet» dør aldri. Lenge etter at satanistsammensvergelsen var diskreditert, laget Egil Svartdahl program på TV 2 om det yrende satanismen i Stavanger, der samfunnstopper deltok i onde ritualer. Avisa Korsets Seier kunne melde om tre satanistkirker bare i Drammen. Helt ukjent for både Church of Satan og satanismeforskere (Norge har verdens ledende forskningsmiljø på satanisme).

Tilbake til røttene

«Det onde brorskapet» er en farlig forestilling, og aktiveres når samfunnet trenger busemenn og syndebukker. Grupper som er små og med trosforestillinger og skikker som er fremmede eller skremmende for storsamfunnet, er særlig utsatt. Hvem blir ofre neste gang?

Satanister, jøder og muslimer har fått gjennomgå. Men min mistanke er at kristne­ også står utsatt til. «Fortrengte minner» var en hjørnestein i Netflix' ­dokumentarserie The Keepers , som spekulerer i at en nonne skal ha blitt myrdet for å skjule kirkens spor. Videoer med nifs kristen oppførsel går som farsotter i sosiale medier.

Men ingen kan vel få for seg at kristne er onde?

Å jo da, det kan de. Bare spør de kristne i Romerriket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt