Verdidebatt

Trump og Jerusalem er mest spill for galleriet men kan destabilisere

Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad er en mindre nyhet enn mange vil ha det til, men skaper likefullt komplikasjoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg får innledningsvis innrømme at også jeg i utgangspunktet stiller meg skeptisk - for å si det pent - til et hvilket som helst utspill fra president Trump. Men slik en apekatt foran et piano av og til kan spille de første tre tonene i en skala riktig, kan jeg ikke anta at alt Trump gjør er galt, bare fordi han gjør det.

Det er ikke overraskende at hans "anerkjennelse" av Jerusalem som Israels hovedstad får overveldende negativ reaksjon. Uansett hva man måtte mene om Trumps motiver for dette, er noen avklaringer likevel nødvendig.

Kursendringen er ikke så stor

Den amerikanske kongressen vedtok enstemmig allerede i 1995 at USAs utenriksdepartment skulle flytte ambassaden fra Tel Aviv til det de omtaler som Israels hovedstad Jerusalem og ga presidenten en tidsfrist til å gjennomføre flyttingen. President etter president har lovt i sin valgkamp å gjennomføre dette, for så å utsette det av politiske årsaker.

Det hele er folkerettslig uangripelig

Som også USAs lovgivning påpeker, er det et selvstendig lands opplagt rett til å selve bestemme hvor hovedstaden skal være. Å nekte Israel den retten er i hvert fall folkerettsstridig.

Problemet ligger ikke i at Jerusalem er Israels hovedstad; striden er om måten Israel har administrert de delene av Jerusalem de inntok i 1967, altså alt utenfor våpenhvilelinjen fra 1949 (den grønne linjen). Dette har fått enorm internasjonal oppmerksomhet, også fra FNs sikkerhetsråd.

Land som har sine ambassader utenfor Jerusalem (oftest i Tel Aviv, for det er det godt og trygt å være) i protest mot at Israel har annektert Øst-Jerusalem og utvidet grensene av byen.

Denne protesten har åpenbart ikke ført til noe. Israel holder fast på Jerusalem som udelelig hovedstad helt siden 1950. Endringer i byens grenser vil være en innrømmelse som ligger langt inne i fredsforhandlingene.

Ved nærmere ettersyn er det spill for galleriet

Trump gjorde det ettertrykkelig klart at denne kunngjøringen på ingen måte anerkjente Jerusalems nåværende eller fremtidige bygrenser, som - i henhold til alle avtaler - skal bestemmes gjennom en varig fredsavtale.

Dermed blir "anerkjennelsen" i virkeligheten en bekreftelse på det som har vært de facto praksis i minst 20 år, og utenriksminister Rex Tillerson mener det kan ta flere år å faktisk flytte ambassadørens kontor, så er det veldig lite nytt under solen.

Annet enn at det blir støy av det. Og det er kanskje formålet.

Jøder og israelere er ambivalente

På den ene siden er enhver offentlig anerkjennelse av at Jerusalems sentrale plass i jødisk sivilisasjon generelt og for Israel spesielt velkomment, og burde være selvfølgelig.

På den andre siden er det stor bekymring for vold og uønsket oppmerksomhet. Mange er kritiske til Netanyahus politikk og ønsker ikke at han skal oppmuntres.

Det er likevel uklokt

Denne kunngjøringen, selv om den viser seg å være uten substans, forbruker politisk kapital. Uten at USA får noe til gjengjeld. Aller helst i arbeidet med å få til en varig fredsløsning mellom partene. Denne sjansen er forspilt.

Konsekvensene er usikre

Det har vært mange protester mot Trump, men det er ingenting som tyder på at noen har tenkt å hjelpe Abbas på noen måte. Tvert i mot kan denne likegyldigheten svekke håpet hos palestinerne om å presse Israel til innrømmelser gjennom diplomati. Abbas mister troverdighet både internt og ekstern når han svekkes, og det skaper problemer for fredsprosessen, slik den nå er.

Når ting blir ustabile er det også mer sannsynlig når de endres, og det kan både ha positiv og negativ effekt. Om det går galt, vil alle skylde på dem de pleier å skylde på; og om det går bra vil Trump uten tvil ta æren.

Enhver får bestemme hva hun/han vil håpe på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt