Verdidebatt

Den norske kirkes plass

Om Stortinget overlater organisering og fordeling av ressurser til kirken sjøl, åpnes det for den vitaliseringen kirken trenger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statskirken er avviklet. Jeg er ikke sikker på at konsekvensene av denne beslutningen helt har gått opp for Kulturdepartementets politikere og byråkrater. I det nye lovutkastet om Tros- og livssynssamfunn, har Den norske kirke fått et eget kapittel. Diskusjonen så langt har stort sett holdt seg til framtidig ­finansiering. Skal staten ­finansiere kirken eller skal en fortsette med en kombinasjon av statlig og kommunal finansiering.

Iherdig forsøk. I Vårt land 27. november gjør Rolf B. ­Wegner et iherdig forsøk på å dra i gang en debatt om framtidig kirkestruktur på grunnlag av lov­utkastet. Jeg er langt på veg enig i konklusjonen om at dette tegner til å bli en sentralisert kirke. All makt legges til Kirkemøtet. Slik jeg oppfatter Wegner ­mener han at loven må fordele makten mellom soknet og det sentrale organet. En bør dessuten opprettholde fellesrådet slik det er definert i Kirkeloven av 1996.

Jeg velger å nærme meg spørsmålet på en annen måte. Kan en kirke som ikke lenger er statskirke akseptere at det er noen utenfor kirken som bestemmer hvorledes kirken skal organiseres og hvilke styringsorganer som skal etableres? Kan kirken godta at det er Stortinget som skal vedta hvilke organer og stillinger kirken skal ha? Hvis en mener at dette er en sak for kirken sjøl, kan en ikke samtidig be om en mer ­detaljert lov.

Egen paragraf. Lovutkastet har en egen paragraf om prester, proster og biskoper. Det skal være en prest i hvert sokn, prostiet skal ha en prost og hvert bispedømme skal ha en biskop. Det står for øvrig ingenting om andre stillinger. I mi tid på Stortinget fikk vi på plass en egen trosopplæring. Etter hvert finnes det mange trosopplærere rundt om i menighetene som gjør et viktig arbeid rettet mot barn og unge. Heller ikke ­musikere, diakoner eller kateketer er det blitt plass til i loven. Bra er det, men det viser bare hvor galt det blir om Stortinget skal vedta bestemmelser om en type stillinger.

I motsetning til Wegner ­mener jeg at lovutkastet om Den norske kirke bør forenkles. Det som må stå igjen er det statlige myndigheter trenger for å kunne føre kontroll med de offentlige bevilgningene til ­kirken. Fem milliarder offentlige kroner hvert år krever at det offentlige kan kontrollere at pengen går til det de er ­bevilget til.

En avgjørende faktor. Så vil en med god grunn kunne hevde at dette vil kunne føre til enda mer sentralisering. Her vil de sterkeste tilrive seg makta­. Sentrale kirkepolitikere og byråkrater har både ressurser og erfaring som åpner for at de vil gripe en slik mulighet. Det kan komme til å skje, men det motsatte kan også skje. Lokalt engasjement kan komme til å bli en helt avgjørende faktor i kampen om makta og ressursene. Det er i menighetene kirken lever og virker i møte med folk. Det er i menighetene kirken får synliggjort sitt budskap og sin omsorg for medmennesker. Det er de som lokalt lever ut kirkens budskap, som vil oppleve at skal vi lykkes i arbeidet, må vi også kunne ta avgjørelser og fordele ressurser.

Maktkampen. Mange vil sikkert slippe og ønsker å unngå denne type maktkamp. En kan ikke ha vært langt borte fra kirkelig organer uten å registrere maktkampen som pågår. Det er store interessemotsetninger mellom ulike grupper ansatte og mellom lærd og lek. Derfor er dette ikke noe nytt. Kirken er vant med uenighet om hvem som skal bestemme og hvorledes ressursene skal fordeles.

En situasjon der Stortinget tar konsekvensene av at vi ikke lenger har en statskirke og overlater organisering og fordeling av ressurser til kirken sjøl, kan bli den vitaliseringen kirken trenger. Det ­åpner nye perspektiver der dem som lever kirkens budskap i møte med mennesker, krever innflytelse og større mulighet til å påvirke hvorledes kirken skal virke. Det vil sikre en desentralisert struktur der det er ­lokalmenighetene som avgjør de viktige sakene.

Rolf Reikvam

Tidligere Stortingsrepresentant SV

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt