Den pedagogiske "underverden" er i vekst

Veksten i elever utenfor skolen kan føre til at vi får en ny diskusjon om det skal  være grunnskoleplikt i Norge og ikke den friere opplæringens, som gjelder i dag, med retten til foreldre å gi sine barn hjemmeundervisning (HU). En demokratisk rett som har vært der siden den første skolelov i 1739.

I 10 år fram til  2015 var det en sprik på over 1000 mellom antall barn bosatt i Oslo i opplæringspliktig alder (6-15 år) (SSB ) og antall elever Oslo-skolen (Oslo kommune).  Dette kan ha vært en ”teknisk” feil. I år er spriken borte. Vi for håpe at SSB beholder sin evne til å gi korrekte tall om skole og samfunn.

Grunnskoleelever som ikke møter på skolen kan (2017) deles i tre:

1) Elever som får lovlig (HU) med tilsyn fra kommunen. Det er registrert  179 HU-elever i 2016/17 (Udir), en økning på 50% siste året.

2) Elever som er registrert på skoler, men ikke er der, altså 200 høsten 2017. Dette kan være barn som har en ok skolegang i et annet land. Skrekkversjonen er norske barn som sendes til brutale koran-skoler, f eks i Somalia. Det kan også være barn som er i Norge og har en ulovlig form for HU, eller ikke får noe grunnskoleopplæring i det hele tatt.

3) Barn som forsvinner fra asylmottak. Nrk oppgir tallet 443 i år. Barn i asylmottak i opplæringspliktig alder (6-15 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Her er nok sannsynlighet høy for at det er mange barn uten noen formell opplæring.

HU kan være som "aspeløvet" som tidlig melder om endringer i vindforholdene (skolen). I USA er det en klar nedgang i hvite velutdannete konservative kristne HU-ere 2012-16 (INCES). Disse ser ut til at disse i økende grad å søke til charter(privat)-skoler.

Den store endringen  i USA 2012-16 er imidlertid økningen på 70% av latin-amerikanske, fattige HU-ere, hvor foreldrene kan lite engelsk. Forklaring på dette kan være ut i fra en”pull”-faktor (dragning mot): De søker til online-skoler, som regnes som HU. Da kan de i stor grad få opplæringen på sitt morsmål, spansk. Disse elevene kan også være ulovlige innvandrere. Men valget av HU for slike elever kan også være et ”push”-valg (dyttes mot). De presses ut av offentlige skoler, fordi de er "dyre" elever. Både offentlige og privat skoler anbefaler dyre elever online-skoler for å slippe unna store utgifter til spesialundervisning. I England er det vekst både i ”pull”-HU og i ”push”-HU (Wildwood 2016).

”Push”-HU kan være i vekst i mange land. I Egypt er det planer om at bare de to første barna i familien skal få tilgang på statlig skole (Dagsavisen). I byer i rustbeltet i USA har skolene så dårlig økonomi at de legges ned og lærerne får ikke lønnen de har krav på (Beck 2016). Private løsninger anbefales her av myndighetene.

Bruk av online-teknologi i skolen er i vekst. Dette er en del av framskrittet, med klare fordeler. Utviklingen gjør skolen mer fleksibel, men også begrepet skole mer diffust og åpent. I Norge opprettholdes f eks enkelte grendeskoler ved kombinasjon av undervisning online og fra sentralskolen.

HU-ere er storbrukere av undervisningsprogrammer online. I USA ser kombinasjonen skole/HU/online ut til å være i vekst. Dette kan gi vekst i den pedagogiske ”underverden”, både som ”pull” og ”push” fenomener.

Hva så med veksten av barn som ikke er på skolen i Norge. Noen av disse, ofte middelklassebarn, velger HU av prinsipielle grunner, religiøse eller pedagogisk (unschooling). Disse er typiske ”pull”-elever. Men når skolenes økonomi blir stadig mer presset, vil da antallet ”push-elever, utenfor skolen, øke?

Selv om HU under tilsyn bør fortsette å være en demokratisk rett, er vel ingen av de to alternativene spesielt ønskelige, særlig ikke push-alternativet. Mer enn noen gang er skolens oppgave å ivareta samfunnsfellesskapet. De aller fleste barn i opplæringspliktig alder bør være i den offentlige grunnskolen.