Verdidebatt

Død, hvor er din brodd

Etter at jeg overlevde fire dødelige sykdomsangrep og gikk fri det femte, hjerneblødning, har jeg fundert mye på hvordan vi oppfatter døden

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

ETTER AT JEG overlevde fire dødelige sykdomsangrep og gikk fri det femte, hjerneblødning, har jeg fundert mye på hvordan vi oppfatter døden Jeg er selvsagt takknemlig for at jeg overlevde og fikk ekstra tid med min  kone,mine fem barn og alle barnebarn og oldebarn. Det er litt av en flokk som gjør krav på min oppmerksomhet, men som også gir mye igjen. 

Og jeg er er takknemlig for at mitt intellekt fungerer minst like godt som før slik at jeg kan skrive mine kommentarer på Facebook, noe jeg tidligere var uvillig til fordi jeg synes det var for mye skitt fra samfunnets bakgårder på nettet. Jeg har måttet moderere mitt syn på Facebook og nettet. Reaksjonen på det jeg skrive har vært mer nyanserte og seriøse enn jeg hadde ventet. Jeg har fått bekreftelse på det jeg sa til mine studenter da jeg var Fritt Ord-professor, nemlig at "dere ute" finnes det massevis av mennesker som har erfaring som misjonærer,forretningsfolk, hjelpeeksperter, leger, sykepleiere, forskere og annet. De kan arrestere deg for alt for lettvinte påstander.

Men det viktigste jeg har opplevd det siste halvannet året er at jeg har fått en annen forståelse av døden og livet deretter. Det har vært en lengre prosess fra jeg som ung man forlot hjembyen Porsgrunn for godt og startet på en karriere som medførte store omveltninger i mitt liv og førte meg til alle kontinenter. Møtet med forholdene der ute og kontakt med andre religioner og livssyn satte sitt preg på meg. Jeg ble etter hvert humanetiker og fritenker.Jeg sang med overbevisning: Die Gedanken sind frei. Tankene er frie. På tysk heter det at tankene er frie, tanker i pluralis, ikke tanken i entall som det heter i norsk oversettelse. Det er kanskje årsaken til at enkelte humanetikere har kommet litt skjevt ut i forhold til religionene. Da min datter ble borgerlig konfirmert holdt jeg hovedtalen som ble sendt på den lokale radio. Flere av våre barn og barnebarn er blitt borgerlig konfirmert, men noen har også bestemt seg for kirkelig konfirmasjon. De er blitt stilt fritt og har selv kunnet velge.

Selv om jeg brøt med min barndoms pinsebevegelse og Santalmisjon, som mine foreldre var medlemmer i, kom jeg aldri til å hate eller forakte disse mennesker. Derimot kunne jeg oppleve en varme og menneskelighet når jeg møtte gamle venner og bekjente igjen. Det var jeg som var den første katolikk som talte til pinsevennenes sommerstevne på Hedemarkstoppen, ikke en karismatisk katolsk biskop, som det stod i Vårt Land. Jeg møtte bare kjærlighet og forståelse. Min barndomsvenn Levi Østbye var der og hans bror, forstander David Østbye, som sammen med en tredje bror, Josef, har gjort utrolig mye for tatere og sigøynere (romfolk). Morgan Kornmo, som var sønn av en predikant som skremte tilhørerne enda mer enn Hallesby gjorde, ble enig med den andre bestefaren til et barnebarn om at de skulle henne hver sin undervisning i kristendom og islam og så fikk hun selv velge. Han var utdannet imam. Hvorfor skrev ikke avisene mer om slike ting?

Min vei tilbake til kristendommen skjedde vi mange års møte med katolske prester rundt i verden og takket være min skånske kone. Hun vokste opp i et trygt miljø der det aldri ble skremt med død og fortapelse. Det var en  menneskelig form for kristendom, åpen og inkluderende. Hun og hennes familie lærte meg at det var andre måte å forholde seg til religion på enn jeg var vant til fra min barndom og ungdom. Jeg frykter ikke døden lenger. Men jeg kan heller ikke med nøyaktig hva som venter meg på den andre siden. Kan jeg som min gode venn Kaare Espolin Johnson engang uttrykte det si at da vil jeg kunne se noe som dere der nede ikke ser? Jeg synes det var vakkert uttrykt. 
Så kan man fantasere over hvordan Gud kan holde styre på de milliarder av mennesker som har levd på denne klode og er døde. Har han en  supergigantisk himmelsk computer der alt kan finnes frem? Eller eksisterer det en annen målestokk enn hva vi tror. For som  Mesteren en gang sa, hva du gjør mot en av mine minste, gjør du mot meg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt