Jon Kvalbein

67

Gud er større enn ....?

Tanker om språkbruk, frelsesvisshet, bibeltillit og litt til.

Publisert: 21. nov 2017

 

 

 


«Jeg tror på en Gud som er større enn følelsen av å komme over på den rette siden. Større enn den «frelsesvissheten» som har vært så viktig i vekkelsestradisjonen. Større enn selv den dypeste tvilen.» Det er Vårt Lands redaktør Alf Gjøsund som skriver dette (VL 20/11) etter å ha hørt Franklin Grahams vekkelsesforkynnelse og innbydelse til frelse i Oslo nylig.

La meg starte med å reflektere litt over Gjøsunds språkbruk: «Gud er større enn ...»

For det første: Skal man sammenlikne størrelser, må de være komparable (sammenliknbare). En kamel er større enn en mus, om det er høyde eller vekt som måles. Guds størrelse er ikke sammenliknbar med en følelse, frelsesvisshet eller tvil. For det andre: Dersom Gud er den absolutt suverene og vi påstår at «Gud er større enn X», vil Gud være større uansett hva man putter inn for X. Men da sier setningen egentlig intet om X.

Hvilket budskap er det leseren oppfatter når Gjøsund skriver: Gud er større enn «følelsen av å komme over på den rette siden», «frelsesvisshet», «den dypeste tvil»? Inntrykket blir at det som følger etter «større enn» er lite viktig. Dette inntrykket blir befestet av Gjøsunds beskrivelse av sin egen mangel på trosvisshet:«Jeg er blant dem som aldri blir sikker på det som handler om tro». I vårt postmoderne åndsklima blir denne livsholdningen betraktet som et ideal: Man skal alltid være underveis, ikke hekte seg fast i absolutte sannheter. Å hevde at man har funnet sannheten, blir oppfattet som en diskriminering av andre som tror på noe annet.

Er frelsesvisshet noe farlig, likegyldig eller ønskelig? Visst finnes det en falsk trygghet. Vi trenger alle å be som David: «Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» (Salme 139:23f). Luther strevde med spørsmålet: Hvordan kan jeg få fred med Gud i en god samvittighet, og visshet om at Gud er nådig? Reformasjonen kom da Luther fant frem til Bibelens budskap om frelse ved troen alene for Jesu Kristi skyld alene. Han led straffen for våre synder, og vi fikk del i hans rettferdighet. Frelsesverket er grunnfestet utenfor oss selv og derfor ikke avhengig av våre gjerninger og våre følelser.

Alle troende kan oppleve tvil. Ja, noen kan slite med anfektelser hele livet. Men i Bibelen tales det om urokkelige frelsessannheter. Tvilen blir aldri idealisert. Jesus førte den tvilende Thomas ut av tvilen og sa:»Salige er de som ikke ser, men likevel tror». Luthers yndlingsord om troen var Hebr 11:1: «Troen er fast overbevisning om ting som ikke sees». Apostelen Johannes skriver: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1 Joh 5,12f). Evangeliet er gitt oss skriftlig og blir forkynt muntlig for at vi skal vite! Et vekkelsesmøte har som målsetting at mennesker skal få visshet om den fullkomne frelse som gis enhver som gave av bare nåde ved troen på Kristus.

Frelsesvisshet er visshet om at Bibelen taler sant når den forteller meg at jeg er frelst i kraft av Jesu fullbrakte verk. Trosvisshet er en visshet om Guds ords sannhet. Kristustillit og bibeltillit kan ikke skilles fra hverandre. Du har ikke mer Kristustillit enn Bibeltillit. For hva vet du om Kristus ut over apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Ham i Den Hellige Skrift?

På reformasjonsdagen 31. oktober ble Marcus Bergs bok «Gjenoppdag kristendommen» positivt presentert av Knut Rygh, Bjørn Eidsvåg, Notto Thelle og Kari Veiteberg, Oslos ny biskop.

I boka får vi vite at Borg bare fester lit til 31 av Jesu 500 gjerninger og utsagn i NT. Jesus hadde vanlig mor og far, han ble ikke korsfestet for menneskenes synder, han var ikke Guds sønn og stod ikke opp av graven. Alt dreier seg om livet her og nå. «Til helvete med helvete», sa Bjørn Eidavåg.

I sin positive omtale av Marcus Borgs bibelkritiske teologi over tre dobbeltsidige artikler i Vårt Land, tar Notto Thelle blant annet oppgjør med et bibelsyn som fastholder hele Bibelens «guddommelige inspirasjon, sannhet og autoritet». «Teologien lever i symbolene, metaforene, lignelsene og fortellingene. Gud rommes ikke i våre begreper og teologiske systemer.» «Gud er større enn alle våre ord og begreper. Våre metaforer, bilder og symboler peker inn mot et guddommelig mysterium som ikke rommes i ordene.»

Her merker vi igjen denne dype postmoderne mistilliten til begrepene. Dypest sett dreier det seg om en mistillit til Gud – for at han ikke har maktet å åpenbare for oss med ord de sannhetene som er nødvendige for at et menneske skal bli frelst. Det er selvsagt sant at intet menneske kan vite alt om Gud. Men inkarnasjonens under er at Kristus ble menneske og at Gud i sin Hellige Skrift har åpenbart tilstrekkelig og klart nok for oss at Kristus er den eneste veien til frelse og salighet. Ordet om korset er det redskapet Guds Ånd bruker til å skape tro. Vi må be Gud om å drive ut kristne forkynnere som med stor frimodighet legger fram Guds ord til frelsesvisshet og åndelig fornyelse i en relativistisk og forvirret tid. Guds Ord er større enn – det vil si mer troverdig enn – ordene som kommer fra vår tids bibelfornektende teologer!

 


,

16 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Kristus-frelst eller Bibel-frelst?

Publisert rundt 3 år siden
Jon Kvalbein. Gå til den siterte teksten.
Trosvisshet er en visshet om Guds ords sannhet. Kristustillit og bibeltillit kan ikke skilles fra hverandre. Du har ikke mer Kristustillit enn Bibeltillit. For hva vet du om Kristus ut over apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Ham i Den Hellige Skrift?

Følgende spørsmål utkrystalliseres for meg:  Må man virkelig ha 100% tillit til at alt som står i Skriftens 66 bøker er "Guds levende Ord", for å ha 100% tillit til Kristus?

Denne homogeniseringen av Skriftens Ord fra 1.Mosebok til Åpenbaringen, og Kristus som Person, mener jeg er høyst problematisk av flere grunner:

For det første mener jeg man før eller senere er nødt til å erkjenne at vi lever i en totalt annen tid og virkelighetsforståelse enn samtlige av Bibelens forfattere.  Faktisk så forskjellig at man helst bør ha teologisk embetseksamen for å forstå hvilke totalt ulike kulturelle kontekster de er skrevet inn i enn vår egen anno 2017, særlig når det kommer til etiske og moralske formaninger.  Jada, jeg tror på Bibelens grunnsannheter.  Samtidig mener jeg det er på høy tid å ta et oppgjør med bibeltankegods fra den religiøse jernalder, og la fornuften seire til fordel for et liv som inkluderer alle mennesker uten å gjøre forskjell på "oss" og "dem".

For det andre er Kristus en selvstendig levende person, som til tross for at Han også kalles Ordet faktisk selv skiller mellom Skriftens Ord og seg selv :"Dere ransaker Skriftene for dere tror at dere skal finne liv i dem, og så er det de som vitner OM MEG" (Joh.8:39).  Han konsentrerer og sammenfatter her uten tvil hele loven og profetene til det å forholde seg eksplisitt til Ham alene i en personlig relasjon.

For det tredje henviser Jesus stadig til Ånden som skulle lære oss alle ting - ikke til Skriftene.  Dersom Skriften hadde vært det eneste saliggjørende utenfor den enkeltes eget erfaringsrom, hadde da ikke Kristus markert dette tydeligere med henvisning til Bibelen i stedet for Ånden? Hvorfor skrev Han da ikke noe selv, Han som var en skriftlærd?

For det fjerde:  Skriftens Ord som "fasit" over alle menneskers personlige individuelle erfaringer om sine respektive relasjoner med Kristus Jesus, finner jeg så til de grader respektløst, snevert og begrensende også på Guds vegne - at det faller på sin egen urimelighet.  Den gamle pakt var steintavlenes tidsalder, den nye pakt er åndens husholdning der Guds lov skulle skrives på hjertets kjødtavler.  Ingen skulle lenger behøve å lære sin bror og si:  Kjenn Herren (Hebr.8:8).

Nei, takke meg til å være salig i min enkle erfarte tro på Kristus - om jeg ikke samtidig må avkreves for å svelge alle kompliserte dogmatiske bibel-snurrepiperier som andre har satt opp med sine firkanter og rundinger.  Snakk om å leve i en forvirret tid!  Den fundamentalistiske absoluttismen er i sannhet forvirrende nok. I hvert fall for en enkel troende sjel som meg...

8 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

For det fjerde:  Skriftens Ord som "fasit" over alle menneskers personlige individuelle erfaringer om sine respektive relasjoner med Kristus Jesus, finner jeg så til de grader respektløst, snevert og begrensende også på Guds vegne - at det faller på sin egen urimelighet.  Den gamle pakt var steintavlenes tidsalder, den nye pakt er åndens husholdning der Guds lov skulle skrives på hjertets kjødtavler.  Ingen skulle lenger behøve å lære sin bror og si:  Kjenn Herren (Hebr.8:8).

Nei, takke meg til å være salig i min enkle erfarte tro på Kristus - om jeg ikke samtidig må avkreves for å svelge alle kompliserte dogmatiske bibel-snurrepiperier som andre har satt opp med sine firkanter og rundinger.  Snakk om å leve i en forvirret tid!  Den fundamentalistiske absoluttismen er i sannhet forvirrende nok. I hvert fall for en enkel troende sjel som meg...

Jeg er hjertens enig med deg Per. Jeg forstår ikke hvordan man kan være en intellektuell kristen og ikke reflektere over Skriften, forstå den inn i eget liv, inn i andres, inn i vår tid..... det blir noe stivnet over det. Her sitter vi med moderne hjelpemidler og et totalt forandret liv fra hva skriverne i sin tid hadde, og vi har erfart og erfart på alle områder av livet med utvikling på alle sider av samfunnet. Noen grunnsannheter står seg alltids, men alt i Skriften må omskapes til virkelighet i dag, og da forstår ikke jeg hvordan man kan klamre seg til redningsbøyer av papyrus samtidig som vi vet at det er så mange andre hjelpemidler som gir bedre redning. 

Og så må man selv i høy alder lære seg å leve med divergerende oppfatninger. Det er ikke pent å stadig dvele ved følt urett og holde det mot en annen. En kan bare undres over at ikke NTs mange gode råd om å gå en ekstra mil eller holde ut til enden med en motstander kommer til anvendelse, samme hvor fornærmet en bokstavtro person kan være. 

4 liker  
Kommentar #3

Torbjørn Greipsland

123 innlegg  177 kommentarer

Den vantro Tomas

Publisert rundt 3 år siden

Jon Kvalbein peker på svært viktige forhold i sin kommentar. Men jeg er uenig når han karakteriserer apostelen Tomas som «tvilende».  Nå hadde Bibelselskapets oversettelse av 1978  «Tvileren Tomas» som mellomtittel, men det ble heldigvis rettet til bare Tomas i 2011-utgaven.

For ser vi på hva Jesus kalte Tomas, så brukte han ordet «vantro», Johannes 20,27. Både Bibelselskapets oversettelse 2011 og Norsk Bibel 07 har det. Og det er en betydelig forskjell på å være tviler eller tvilende, og vantro. Så får vi føye til at heldigvis ble Tomas, tvillingen Tomas, en troende noen dager senere.

Forøvrig har jeg en kommentar på Gjøsunds tråd Makten og ærbødigheten, der jeg spør om det er riktig at Franklin Graham brukte uttrykket "følelsen av sikkerhet" i sin tale, slik Gjøsund mener.

2 liker  
Kommentar #4

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Trådstarter-innlegg og økseskaft

Publisert rundt 3 år siden

Jon Kvalbein har skrevet et trådstarter-innlegg om tre «større-enn»-utsagn fra Alf Gjøsund. Tanketråden hos Kvalbein er meget klar, meget skarpsindig og meget saklig. Og den kaller på Gjøsund til å besvare utfordringen.

Så skriver Per Søetorp en replikk på samme debatttråd. Søetorp skriver om emnet Kristus-frelst «eller» Bibel-frelst? Tydeligvis som et spørsmål etter et enten-eller.

Det er et lovlig emne å reise debatt om. Men det er et annet emne enn trådstarterinnlegget tar opp. Derfor føles det som en økseskaft-replikk, sammenlignet med den meget klare utgangs-problemstillingen til Jon Kvalbein.

Alf Gjøsund har skrevet tre utsagn om Gud: 

(1) Gud er «større enn» en (nærmere beskrevet) følelse. 

(2) Gud er «større enn» (en nærmere beskrevet) frelsesvisshet. 

(3) Gud er «større enn» (en nærmere beskrevet) tvil.

Jon Kvalbein henleder Gjøsunds oppmerksomhet på problemet med å sammenligne størrelser på denne måten. Han gjør også oppmerksom på at Gjøsunds «større enn»-påstander kan oppfattes som påstander om de tre størrelsene er «lite viktige». Og for det tredje anfører Jon Kvalbein bibelske begrunnelser for at både frelsesvisshet og kampen mot tvil tvert imot er meget viktige i et betydelig knippe bibeltekster.

Med andre ord: Meget tankeklart, meget skarpsindig og meget saklig fra Jon Kvalbeins side.

Alf Gjøsund står da overfor omtrent tre muligheter. Enten kan ha klargjøre at han ikke holder de anførte bibeltekstene for autoritative. Eller kan kan klargjøre at han ikke har ment de tre sammenlignings-operasjonene sine som påstander om at de tre emnene er «lite viktige» (men hva i alle dager er det da de tre størrelses-sammenligningene er ment å skulle si noe om?). Eller han kan lansere nye og andre definisjoner av de tre begrepene, definisjoner som flytter tankeinnholdet deres utenfor deknings-området til Jon Kvalbeins innvendinger (hva nå det måtte være for definisjoner).

Det fins også en fjerde mulighet: Gjøsund kan ty til tåkeprat. Han kan drukne de krystallklare motforestillingene fra Jon Kvalbein i uklar tåke.

Dét er intellektuelt sett ikke særlig beundringsverdig. Men det kan kanskje sies å stemme med visse motiver innenfor vår tids postmodernismen.

Søetorps ønske om å debattere et annet emne enn trådstarter, kan stå i fare for å hjelpe Gjøsund på veien mot denne lite beundringsverdige fjerde muligheten.

 

 

6 liker  
Kommentar #5

x x

1 innlegg  138 kommentarer

Jeg tror på en Gud som er større enn..

Publisert rundt 3 år siden
Jon Kvalbein. Gå til den siterte teksten.
«Jeg tror på en Gud som er større enn følelsen av å komme over på den rette siden. Større enn den «frelsesvissheten» som har vært så viktig i vekkelsestradisjonen. Større enn selv den dypeste tvilen.» Det er Vårt Lands redaktør Alf Gjøsund som skriver dette (VL 20/11) etter å ha hørt Franklin Grahams vekkelsesforkynnelse og innbydelse til frelse i Oslo nylig.

Erfaringsmessig betyr utsagnet "Jeg tror på en Gud som er større enn.." + et eller annet, egentlig at "Jeg tror på en Gud som er så stor at han er enig med meg". 

1 liker  
Kommentar #6

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Goddag mann....?

Publisert rundt 3 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.
Søetorps ønske om å debattere et annet emne enn trådstarter, kan stå i fare for å hjelpe Gjøsund på veien mot denne lite beundringsverdige fjerde muligheten.

Min kommentar omhandler og refererer utelukkende til Kvalbeins påstander: "Kristustillit og bibeltillit kan ikke skilles fra hverandre. Du har ikke mer Kristustillit enn Bibeltillit."  

Mener du virkelig at det er en "økseskaft-replikk" helt på siden av det trådstarter legger opp til?

I så fall vet jeg da sannelig ikke helt hva jeg skal kalle din replikk.  Men med all respekt:  "Skarpsindig" er nok definitivt et begrep jeg ville ha unnlatt! :-)

3 liker  
Kommentar #7

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

"Gud er større enn ... "

Publisert rundt 3 år siden

Bringer ikke dette utsagnet tanken hen på en annen guddom? Hvor står det forresten i Bibelen at "Gud er størren enn ... "?

Kommentar #8

Notto R. Thelle

14 innlegg  4 kommentarer

Å lese Bibelen med åpent blikk

Publisert rundt 3 år siden

Det viktigste jeg har å si til Jon Kvalbeins kommentar til meg er å be ham og andre kritikere å lese grundigere det jeg har skrevet i min artikkel om «Bibeltroskap» i Vårt Land, som nå er lagt ut på Verdidebatt (http://www.verdidebatt.no/nottot). Der kan de også lese de to andre kapitlene «Frelse i dag» og «Skapelsesnåde». Jeg er ikke enig med Marcus Borg på alle punkter, men mener han ved sine forenklinger og tydelige standpunkter både utfordrer og inspirerer til å ta opp en viktig samtale. Mange av de samme temaene har jeg selv behandlet på en annen måte i min bok «Gåten Jesus: Én fortelling – mange stemmer» og i mine samtaler med Karsten Alnæs i boken «Hva er da et menneske – samtaler om Jesu lignelser».

Kvalbein snikker seg unna Lausannepaktens «harde biblisisme» ved bare å sitere ordene om Bibelens «guddommelige inspirasjon, sannhet og autoritet», og utelater de langt mer bombastiske ordene om at Bibelen i sin helhet er «det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt det slår fast og den eneste ufeilbarlige norm for lære og liv.» Jeg lurer på om Kvalbein er så «bibeltro» at han kan underskrive slike bekjennelser.

God lesning og vennlig hilsen.

1 liker  
Kommentar #9

Jon Kvalbein

67 innlegg  27 kommentarer

Noen merknader

Publisert rundt 3 år siden

Takk til alle som har kommentert min artikkel ovenfor. 

Odd-Sverre Hove har forstått meg rett. Han har utfordret Alf Gjøsund, og jeg håper at han gir et svar på utfordringen.

Benth Castbergs kommentar er treffende.

Til Notto Thelle vil jeg si at jeg har lest hans tre artikler i Vårt Land. Jeg har merket meg hans omtale av Lausannepaktens bibelsyn, som han kaller "hard biblisisme". Det sier jo mye om hans eget bibelsyn. "Hard" er et negativt adjektiv som sjelden  blir brukt om et bibelsyn. Å bruke merkelappen "biblisisme" er en form for maktspråk som brukes av liberale teologer for å sverte evangeliske kristne som fastholder at Gud har åpenbart seg gjennom det profetiske og apostoliske ord i Bibelen. Jeg har intet imot Lausannepaktens formulering om bibelsyn. Dette deles av mange evangeliske kristne over hele verden, og det står i sterk kontrast til det bibelsynet Thelle og Borg er talsmenn for.

2 liker  
Kommentar #10

Notto R. Thelle

14 innlegg  4 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Det er mulig at "biblisisme"  kan oppleves som negativt maktspråk, jeg kunne ha valgt andre mer nøytrale ord. Men jeg bruker det nok som reaksjon mot en annen type maktspråk som gjør "bibeltroskap" til en eksklusiv holdning for konservative teologer, mens vi andre betegnes med merkelapper som "bibelfornektende" eller med en "postmoderne mistillit til begrepene". Jeg har fremdeles vanskelig for å forstå at det er mulig - uten kreative omtolkninger -  å si et ubetinget ja til formuleringer som at Bibelen er "uten feil i alt det slår fast." Jeg har brukt hele mitt liv på å studere Bibelen og regner med absolutt som "bibeltro", om enn på en annen måte enn Kvalbein. For mitt vedkommende slutter nok vår lille samtale her. Mvh.

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere