Verdidebatt

Gud er større enn ....?

Tanker om språkbruk, frelsesvisshet, bibeltillit og litt til.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Jeg tror på en Gud som er større enn følelsen av å komme over på den rette siden. Større enn den «frelsesvissheten» som har vært så viktig i vekkelsestradisjonen. Større enn selv den dypeste tvilen.» Det er Vårt Lands redaktør Alf Gjøsund som skriver dette (VL 20/11) etter å ha hørt Franklin Grahams vekkelsesforkynnelse og innbydelse til frelse i Oslo nylig.

La meg starte med å reflektere litt over Gjøsunds språkbruk: «Gud er større enn ...»

For det første: Skal man sammenlikne størrelser, må de være komparable (sammenliknbare). En kamel er større enn en mus, om det er høyde eller vekt som måles. Guds størrelse er ikke sammenliknbar med en følelse, frelsesvisshet eller tvil. For det andre: Dersom Gud er den absolutt suverene og vi påstår at «Gud er større enn X», vil Gud være større uansett hva man putter inn for X. Men da sier setningen egentlig intet om X.

Hvilket budskap er det leseren oppfatter når Gjøsund skriver: Gud er større enn «følelsen av å komme over på den rette siden», «frelsesvisshet», «den dypeste tvil»? Inntrykket blir at det som følger etter «større enn» er lite viktig. Dette inntrykket blir befestet av Gjøsunds beskrivelse av sin egen mangel på trosvisshet:«Jeg er blant dem som aldri blir sikker på det som handler om tro». I vårt postmoderne åndsklima blir denne livsholdningen betraktet som et ideal: Man skal alltid være underveis, ikke hekte seg fast i absolutte sannheter. Å hevde at man har funnet sannheten, blir oppfattet som en diskriminering av andre som tror på noe annet.

Er frelsesvisshet noe farlig, likegyldig eller ønskelig? Visst finnes det en falsk trygghet. Vi trenger alle å be som David: «Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» (Salme 139:23f). Luther strevde med spørsmålet: Hvordan kan jeg få fred med Gud i en god samvittighet, og visshet om at Gud er nådig? Reformasjonen kom da Luther fant frem til Bibelens budskap om frelse ved troen alene for Jesu Kristi skyld alene. Han led straffen for våre synder, og vi fikk del i hans rettferdighet. Frelsesverket er grunnfestet utenfor oss selv og derfor ikke avhengig av våre gjerninger og våre følelser.

Alle troende kan oppleve tvil. Ja, noen kan slite med anfektelser hele livet. Men i Bibelen tales det om urokkelige frelsessannheter. Tvilen blir aldri idealisert. Jesus førte den tvilende Thomas ut av tvilen og sa:»Salige er de som ikke ser, men likevel tror». Luthers yndlingsord om troen var Hebr 11:1: «Troen er fast overbevisning om ting som ikke sees». Apostelen Johannes skriver: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1 Joh 5,12f). Evangeliet er gitt oss skriftlig og blir forkynt muntlig for at vi skal vite! Et vekkelsesmøte har som målsetting at mennesker skal få visshet om den fullkomne frelse som gis enhver som gave av bare nåde ved troen på Kristus.

Frelsesvisshet er visshet om at Bibelen taler sant når den forteller meg at jeg er frelst i kraft av Jesu fullbrakte verk. Trosvisshet er en visshet om Guds ords sannhet. Kristustillit og bibeltillit kan ikke skilles fra hverandre. Du har ikke mer Kristustillit enn Bibeltillit. For hva vet du om Kristus ut over apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Ham i Den Hellige Skrift?

På reformasjonsdagen 31. oktober ble Marcus Bergs bok «Gjenoppdag kristendommen» positivt presentert av Knut Rygh, Bjørn Eidsvåg, Notto Thelle og Kari Veiteberg, Oslos ny biskop.

I boka får vi vite at Borg bare fester lit til 31 av Jesu 500 gjerninger og utsagn i NT. Jesus hadde vanlig mor og far, han ble ikke korsfestet for menneskenes synder, han var ikke Guds sønn og stod ikke opp av graven. Alt dreier seg om livet her og nå. «Til helvete med helvete», sa Bjørn Eidavåg.

I sin positive omtale av Marcus Borgs bibelkritiske teologi over tre dobbeltsidige artikler i Vårt Land, tar Notto Thelle blant annet oppgjør med et bibelsyn som fastholder hele Bibelens «guddommelige inspirasjon, sannhet og autoritet». «Teologien lever i symbolene, metaforene, lignelsene og fortellingene. Gud rommes ikke i våre begreper og teologiske systemer.» «Gud er større enn alle våre ord og begreper. Våre metaforer, bilder og symboler peker inn mot et guddommelig mysterium som ikke rommes i ordene.»

Her merker vi igjen denne dype postmoderne mistilliten til begrepene. Dypest sett dreier det seg om en mistillit til Gud – for at han ikke har maktet å åpenbare for oss med ord de sannhetene som er nødvendige for at et menneske skal bli frelst. Det er selvsagt sant at intet menneske kan vite alt om Gud. Men inkarnasjonens under er at Kristus ble menneske og at Gud i sin Hellige Skrift har åpenbart tilstrekkelig og klart nok for oss at Kristus er den eneste veien til frelse og salighet. Ordet om korset er det redskapet Guds Ånd bruker til å skape tro. Vi må be Gud om å drive ut kristne forkynnere som med stor frimodighet legger fram Guds ord til frelsesvisshet og åndelig fornyelse i en relativistisk og forvirret tid. Guds Ord er større enn – det vil si mer troverdig enn – ordene som kommer fra vår tids bibelfornektende teologer!

,

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt