Verdidebatt

Å elska­ det vakre

Framleis blir menneske provosert av kunst som ikkje er skjønn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

'Når det skjønne ikke lenger gjelder, er noe alvorlig galt, skriv Hans Rustad, redaktøren for den høgreorienterte­ nettstaden Document.no. Han meiner kunsten er ein «målestokk på vår tids krise», og går til harde angrep på samtidskunsten.

Dei siste par åra har Rustad fått kunsthistorikaren og -kritikaren Paul Grøtvedt med som Document.no-skribent. Han kom nyleg med følgjande dom over Statens høstutstilling. Den «domineres av ikke-kunstneriske gjenstander som burde ha blitt kjørt på skraphaugen.»

Svært mange deler deira forakt for samtidskunst. I forhold til klassisk, realistisk bildekunst kan dagens konseptkunst vera rar og framand. Han har sjeldan som mål å vera vakker.

Men å bruka han som «målestokk på vår tids krise» er det ei stund sidan ­nokon har gjort.

Degenerert

Det skjedde den 19. juli 1937. Då presenterte det tyske naziregimet den første propagandautstillinga med såkalla «Entartete Kunst» i München. ­Nazistane meinte at moderne kunst var ei usunn og farleg utgliding, eit klart forfall. For eksempel var ekspresjonismen, som Edvard Munch var ein tidleg representant for, ikkje berre uforståeleg og latterleg, men «entartet» – altså degenerert, ­avspora og øydelagt.

Dei 650 bilda i utstillinga var valde ut blant beslaglagt, samfunnsfiendtleg kunst. Dei var pedagogisk delte inn i avdelingar for mellom anna blasfemisk kunst og kunst som krenka tyske kvinner si ære. Eitt rom hadde berre abstrakte bilde og blei kalla «galskapsrommet».

Dagen før opna Adolf Hitler «Die grosse Deutsche Kunstaustellung» same stad, der tyskarane kunne sjå «det beste» av tysk kunst, alt frå landskapsmåleri til bilde av rasereine menneske. «Aldri meir skal kunstverk, som ikkje kan bli forstått av seg sjølv, men som treng ei pretensiøs instruksjonsbok for å rettferdiggjera at dei finst, finna vegen til det tyske folket», lova han.

Endrar seg

Noreg var det einaste landet utanom Tyskland som arrangerte utstilling med «entartete Kunst». Men skiljelinjene i utstillinga «Kunst og ukunst» på Nasjonalgalleriet i 1942 var litt annleis enn i opphavslandet. Mens nazistane ­beslagla 82 bilde av Edvard Munch frå tyske­ samlingar, blei fire Munch-bilde hengt opp i avdelinga for «god» kunst i Oslo. Han var allereie ein nasjonal helt. I dag er bilda hans på kaffikrus og nøkkelringar, og «folk flest» har for lengst forstått at ­vakkert er meir enn solnedgang og elg.

Hadde Hitler komme inn på kunst-akademiet i Wien då han var ung, hadde­ kanskje historia sett annleis ut. Der hadde­ modernismen allereie fått fotfeste, og han måla helst bygningar og landskap. Han fekk avslag to gonger, gjekk tom for pengar og hamna på ein heim for fattige menn. Resten av livet såg han på seg sjølv som eit misforstått kunstmålartalent. ­Seinare skulle regimet hans øydeleggja store mengder samtidskunst og forfølgja moderne kunstnarar av politiske årsaker. Samtidig: Kva kunne vel vera ein betre personleg hemn over kunstverda som fornærma talentet hans så grovt?

Flykta til Frankrike

Charlotte Salomon var 18 år yngre enn Hitler og vaks opp i ein rik, jødisk familie i Berlin. Ho rakk eit par på kunstskule, før familien flykta til Frankrike etter Krystallnatta i 1938. Der skapte ho den enorme serien Liv? Eller teater? Eit syngespel med sterke fargar og kraftige strekar med 1325 bilde og tekst, som sidan blei redda av legen hennar og til slutt gitt vidare til det jødiske historiske­ museet i Amsterdam. For få ­veker sidan blei verdas første utstilling med heile kunstverket opna der, og eit britisk forlag har nettopp gitt ut den første samla utgåva med kunsten hennar. Det er 100 år sidan ho blei fødd, og mange tykkjer det er på høg tid å løfta Salomon opp på den viktige plassen ho fortener i moderne kunsthistorie og tysk ekspresjonisme.

Ho var 26 år og gravid i femte månad, då ho blei gassa i hel same dag ho var framme i Auschwitz. Drepen av eit regime som elska det vakre, men forakta og hata menneske som henne og slik kunst som ho laga.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt