Fastlegens ansvar i forbindelse med misbruk

Misbruk av alkohol og andre rusmidler koster samfunnet som helhet store summer hvert år. Det påfører lidelse i familielivet, skader på fostre og fullbårne barn og  sykdom på sikt.

Den som ruser seg har ikke rusen som mål. De holder bare abstinensene unna. At noen tjener godt på slike salg er også en vesentlig faktor for å forhindre behandling. Allierte styrker holder sammen, og interessen for konsekvensene er ikke så stor.

Man snakker for døve ører. Hjernen til en misbruker havner på et annet nivå. Musklene lystrer ikke, man får blackout og psykoser mens man kjører bil.

Ikke rart man langer ut mot sidemannen når en korrigering er på sin plass. Etter hvert blir atferden umulig å håndtere. Det går fryktelig galt.

Maktesløshet er et viktig begrep i en misbruker historie. Hvem sier at du ikke kan kjøre bil så lenge du misbruker rus men ikke forteller det åpent?

Det blir opp til den nærmeste å ta kampen på livet løs.

Når hjernen er av og på som en maskin kan alt skje. Det er greit å skylde på utenforliggende årsaker som sykdom og medikamenter, mens den egentlige årsaken er rusmisbruk.

En standart regime fra primærlegen bør alltid være utredning om rus. I steder kjører man pasienten i sirkelgang mellom diverse kostbare institusjoner. Forskningen skal initieres, men blir på feil grunnlag. Statistikken blir gal. Premissene stemmer ikke med virkeligheten.

Her kommer pårørende inn som en viktig faktor? Vil man sanke kvalifiserte meninger, så bør man henvende seg dit. De lever i dette kaoset hver dag. Har man rus i nær familie er sjansen for arvelighet alltid til stede. Hvis man vil bryte dette mønstret må man gjøre en bedre innsats. Samfunnet er ikke tjent med misbruk av noe slag.

Forebyggende helse er korrigerende. Jeg forstår at ikke alle liker å få sine svakheter proklamert. Institusjoner merkedsfører seg med et stort hjerte og god hjelp, men det koster skjorta. Når man gjør misbruk til en æressak, så vil mange betakke seg. Økonomien må kontrolleres nøye for at fremtiden skal sikres. Misbruk skapes lekkasje i alle ender, og den som setter halen på eselet blir syndebukken.

Forbruket synker på laveste nivå fordi misbruket tapper økonomien.

Hvorfor skal dette gå upåaktet hen?

Når det er flere som har sugerøret ned i kassen, blir serviliteten påfallende. Humla suser mens årene går.

Rusmisbruk i alle former er ulovlig atferd. Hvis man ikke ser utfordringen for samfunnet som helhet er man ikke skikket for oppgavene fremover.

Myndigheten må regulere samfunnet slik at forebyggende helse kommer i fokus. Det har de plikt til og ansvaret for å initiere.