Sivilisasjonens blodspor

I dag er det 79 år siden Krystallnatten: Mellom 9. og 10. november 1938 rammet organiserte voldshandlinger jøder i Tyskland og Østerrike. Rundt 1.400 jødiske eiendommer ble rasert, 91 jøder ble drept og svimlende 30.000 jøder sendt til konsentrasjonsleirer.

Hyllet Luther

I dag er det også Martin Luthers bursdag. Han ble født i Eisleben 10. november 1483. Nazipartiet benyttet datosammenfallet til å hylle Luther under angrepene Krystallnatten.

Da Julius Streicher ble stilt for retten i Nürnberg etter krigen, sa han: «Dr. Martin Luther ville sikkert i dag ha sittet her i mitt sted hvis hans bok var blitt tatt i betraktning av anklagemyndigheten.» Det var Luthers bok Von den Juden und ihren Lügen (Om jødene og deres løgner) fra 1543 han tenkte på. Propagandaredaktøren Streicher forstod sin egen gjerning som en videreføring av arbeidet til Martin Luther.

Hatefullt

Det er godt kjent at Martin Luther hadde sterke anti-jødiske holdninger. Von den Juden er et aggressivt og hatefullt skrift. Luther hadde trodd at når den katolske vranglære var blitt avskaffet, ville jødene omvende seg til sann, protestantisk kristendom. Da det ikke skjedde, endret Luthers retorikk seg. Jødene var og ble vantro som folk.

Luthers fordømmelse stoppet ikke ved teologien, den beveget seg også over i politikken: I Von dem Juden ber han myndighetene begrense jøders livsrom, blant annet gjennom å konfiskere jødisk eiendom, brenne synagoger og jødiske skoler og internere jøder i arbeidsleirer.

Mange år seinere skulle Luther få det akkurat som han ville, og resultatet ble den vestlige kulturs største skade og skam. Å lese Luther etter holocaust er rystende, spesielt for oss som setter pris på hans teologiske arv. Mange har prøvd å forsvare Luther ved å hevde at han ikke var verre enn sine samtidige. Men det stemmer ikke - Luther var radikal i sin tid, og andre teologer prøvde å tale ham til rette.

Ikke unnskylde

En annen ting er at vi slett ikke bør prøve å unnskylde Luther. Det er umulig å ikke bruke vår egen tids målestokk på fortidige fenomener. Martin Luthers jødehat må erkjennes og fordømmes. Slik lærer vi om den moderne antisemittismens historiske røtter og vår egen tids blodspor.

Forskningshistorien, kirkehistorien og de nasjonale fortellingene kryr av grusomhetens kjemper, men like fullt er det på disse skuldrene våre sivilisasjoner og kunnskaper er bygget. Historien skal få være nøyaktig det den er, og som det den er skal den erkjennes og bedømmes.

Antitese

Imidlertid går det kristne jødehatet lenger tilbake enn Luther. I boka Faith and Fratricide beskriver Rosemary Ruether hvordan kristendommen fra begynnelsen av ble etablert som jødedommens antitese. Det som de nytestamentlige forfatterne uttrykker som en intern, jødisk uenighet, ble hos kirkefedrene oversatt til en polemisk kontrastering mellom jødedom og kristendom.

Kristent jødehat er ikke et tilfeldig fenomen. I kristendommen ligger en implisitt avvisning av jødisk tro. Historien har vist at veien mellom teologisk uenighet og hat er kort.

Vi, dagens kristne, må granske oss selv for anti-jødiske holdninger. Dere har hørt det er sagt, sier Jesus, og fortsetter: Men jeg sier dere… Kristendommen tar sats på kanten av jødedommen og skyver fra. Hva gjør vi med den innebygde kontrasteringen som setter jødedom i et dårlig lys?

Karikatur

Jødedommen vil alltid være fortida som kristendommen definerer seg i forhold til. I Det nye testamentet fungerer ordene jøde, fariseer og skriftlærd som fortellertekniske figurer som bidrar til å skape mening gjennom å etablere forskjell.

Ruether peker imidlertid på at jødedom er en nålevende religion, ikke noe som stivnet i Jesu samtid. Om vi vil vite hva jødedom er, må vi se til jødisk tenkning og praksis i dag. For selv om vi uvegerlig forstår oss selv i kontrast til andre, må ikke bildet av den andre være en karikatur.
Dessuten, sier Ruether, har kristendommen en enda ikke fullt realisert messianisme. Vi venter fortsatt på Jesu andre komme. Først da vil sannheten bli åpenbart fullt og helt for oss. Derfor bør vi være ydmyke, og også i vårt eget rydde vei for Herrens komme.

Kilder: Faith and Fratricide av Rosemary Ruether og «Hvor kommer vi fra og hvor skal vi hen? Om kristent hat mot jøder og muslimer» av Sven Thore Kloster i Dialogteologi på norsk.

På trykk i Vårt Land 10. november 2017