Halvor Moxnes

26

HVA ER HISTORIEN OM JESUS?

Historien om Jesus er noe mer enn "den historiske Jesus". Historien om Jesus omfatter minnene om Jesus gjennom to tusen år. Den innebærer alltid et forhold mellom Jesus og de som forteller eller hører og leser minnene.

Publisert: 6. nov 2017  /  598 visninger.

Historien om Jesus omfatter 2000  år der minnene om Jesus er blitt fortalt og overlevert til stadig nye generasjoner. Et kjennetegn ved disse minnene er at de innebærer et forhold mellom Jesus og fortellerne og mottakerne av minnene. Det er som Munchs kjente maleri  «Historien» i Universitetets Aula. Bestefaren formidler til den lille gutten, kanskje barnebarnet,  de historiene som har skapt den verden de lever i, som har preget felleskap og samhold,  og som gutten kan ta med seg som en del av sin identitet inn i framtiden.

«Den historiske Jesus» et moderne prosjekt

«Historien om Jesus» er mer enn spørsmålet om «den historiske Jesus». «Den historiske Jesus» var et prosjekt som oppsto i opplysningstiden, og som ble utviklet på 17- og 1800-tallet. Det var en periode da mange var opptatt av å finne opphavet til alle ting, som for eksempel i Darwins Artenes opprinnelse. På samme måten oppsto spørsmålet etter «den historiske Jesus» for å finne opprinnelsen ikke bare til kristendommen, men til Europas kultur.  Spørsmålet etter den historiske Jesus er derfor et moderne spørsmål som dekker de siste 250 år av historien.

Et forhold til Jesus

For dem som spør etter den historiske Jesus, er det et problem at kildene (evangeliene)  har et forhold til Jesus som gjør at de ikke er objektive. Men når det gjelder historien om Jesus er dette en styrke: Det er historien om hvordan minnene om Jesus har preget mennesker, samfunn og nasjoner gjennom tidene. Vi kan ikke gå direkte til en «historisk Jesus», Jesus kommer til oss gjennom historien og historiene om ham. Det er en historie der han er blitt sett opp til, der han vært et ideal, men også en historie der minnene er blitt omtolket og forvansket.

Historien om Jesus begynte med enkelte fortellinger og Jesus-ord. De ble  overlevert muntlig før de ble samlet i fire fortellinger, kalt evangelier. De handler om den samme personen, men de er delvis svært forskjellige. De legger vekt på ulike sider ved Jesus for å få fram det som gjør Jesus viktig for dem, og som de vil skal  forme  livene til tilhørerne.

Fyller tomrommene i Jesu historie

At fortellingene om Jesus vokste med tiden kan sees som et problem, et tegn på at de var «uhistoriske». Men vi kan også se det som uttrykk for at det var viktig for mange å få utfylt de tomrommene i Jesu historie som evangeliene etterlot. Flere legendesamlinger fra 2.-5. århundre (de «apokryfe evangeliene»)  vil bl.a. svare på spørsmål som «Hvem var Maria?», «Hva gjorde Jesus som barn?» eller «Hva gjorde Jesus i dagene mellom korsfestelsen og oppstandelsen?» Dette var fortellinger som dels tjente til underholdning, men som også styrket tilliten til minnene om Jesus og de kristnes identitet.

Mothistorier

Men minnene om Jesus var omstridte, og det dukket opp «mothistorier» til dem. Dette er et kjent fenomen i historien. Målet med en mothistorie er å ta fra motstanderne det som gir dem en positiv identitet og i stedet å sette opp et negativt bilde. Eksempler på slike mothistorier er jødiske fortellinger fra antikken og middelalderen om at Maria ikke var jomfru, men at hun ble voldtatt av en romersk soldat. Koranen hadde også flere Jesus-fortellinger, men tolkningene var et alternativ til de kristnes: Jesus var profet, men ikke guddommelig.

Den «annen Jesus»

Også blant de kristne oppsto det uenigheter om minnene om Jesus, særlig i tider med kriser og konflikter. Et eksempel på det er Frans av Assisi som dro fram Jesu liv i fattigdom som kritikk av et samfunn med stor forskjell mellom rik og fattig. Den fattige Jesus var også en kritikk av den rike kirken, og derfor la Frans vekt på at han og brødrene skulle følge etter Jesus i et liv i fattigdom. Dermed ble Frans’ liv knyttet sammen med Jesu eksempel på en slik måte at Frans ble kalt «den annen Jesus.» Gjennom sitt liv ville Frans gjøre Jesus synlig til stede som den som skapte mening i tilværelsen.

Historie som en naturvitenskapelig modell

Opplysningstiden med naturvitenskapelige oppdagelser endret den måten folk forholdt seg til minner og tradisjoner på. Da var det ikke lenger spørsmål etter mening, men etter sannhet, basert på empiri. Dette slo ut også i utviklingen av historie. Da historie ble etablert som eget fag på universitetene på 1800-tallet, og det ble utviklet metoder for studiet, var modellene tatt fra naturvitenskapene. Målet var å finne ut «hvordan det egentlig var,» med forestillinger om historie som en nøytral målestokk.

Var Jesus arier?

Men historieforskningen var ikke så objektiv som den gav seg ut for. Anti-jødiske holdninger som hadde preget kirkenes holdninger til jødene dukket også opp i den historiske Jesusforskningen. Da anti-semittismen ble forsterket med rase-teorier slo det i Tyskland ut i forsøk på å fjerne Jesus fra jødedommen. I nazi-tiden  skjedde det gjennom teorier om at Jesus var arier og ikke jøde! Først lenge etter krigen kom reaksjonene mot de negative  beskrivelsene av jødedommen på Jesu tid. Minnene og traumene fra Holocaust fikk avgjørende innflytelse på Jesus-forskningen. Jødisk Jesus-forskning som understreket at Jesus selvsagt var jøde, ble omsider tatt på alvor, og det er nå stor  enighet blant Jesusforskere om dette!

Moderne minneskaping om Jesus

Blant forskere er det mest interesse for den historiske Jesus, men  hvis vi ser på kulturelle uttrykk blir bildet et annet. Der foregår det fremdeles «minneskaping» om Jesus. Det skjer ved at kunstnere, forfattere og filmskapere går til de gamle minnene i evangeliene og vil aktualisere dem for sin egen tid. Et av de mest kjente eksemplene er Pasolinis filmatisering av Matteusevangeliet, der han bevisst plasserer Jesus inn i konflikter i Italia i sin egen samtid. Den portugisiske Nobel-prisvinneren José Saramago har med Jesusevangeliet skrevet en moderne mothistorie til evangeliene i Det nye testamentet. Han retter kritikk mot det bibelske Gudsbildet når han lar Jesus kjempe forgjeves mot Guds krav at han må dø.

Ikke norsk men universell!

Når minnene om Jesus skal aktualiseres skjer det alltid i en konkret kontekst. Derfor er det naturlig å spørre om det finnes en norsk Jesus, forsøk på å plassere Jesus i en norsk kontekst? Det mest kjente eksemplet er nok Henrik Sørensens unge, nordiske Jesus på norske altertavler, som i Lillestrøm kirke og Hamar domkirke. Og i «Etterlyst: Jesus» tar Bjørn Eidsvåg et  kjærlig-kritisk oppgjør med bedehusets Jesus fra 1960-tallet. Men i avslutningen, der han spør etter hvilke verdier Jesus står for i vår verden, er Jesus ikke norsk, men universell. Da er det spørsmål etter «hvor skjer Jesus?», hvor skjer barmhjertighet, rettferdighet, uten å ta hensyn til rase, kjønn, klasse? Dette er igjen spørsmål som går lenger enn den historiske Jesus, som spør om det er mulig å forme Jesus-minner for framtiden.

 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk for interessante refleksjoner, som ga meg lyst til å lese din nye bok.

3 liker  
Kommentar #2

Roger Christensen

7 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk for et fint innlegg. Å forsøke finne den historiske Jesus kan føre til interessante diskusjoner, men det er vanskelig å komme frem til noe klart svar av grunner Moxnes er inne på. Jeg vil allikevel ikke avvise diskusjonen, og det er vel ikke poenget med innlegget heller. Det er uansett interessant hvordan ulike tilnærminger til fortellingen viser oss ulike sider ved trossystemer og samfunnene de virker i. Det er det Moxnes gjør her. 

Jeg har ikke god nok kunnskap om alt som står her, kanskje jeg også bør ta en titt på boken. Et spørsmål som lett dukker opp er om Jesus var en historisk person eller om lignende mytiske fortellinger (som finnes) ble gjort om til en levende person. Lenge var jeg sterkt overbevist om at han ikke hadde eksistert. Senere har jeg hørt gode argumenter for det motsatte og nå vet jeg ikke hva jeg skal mene om det spørsmålet. Siden de som er kristne selv forholder seg til evangeliene slik de står gjør også jeg det når jeg diskuterer religion. Jeg har mine grunner til å velge å gjøre det, men det står ikke skrevet i stjernene at jeg må gjøre det slik.

Saramagos bok har jeg lest. Han var ateist så vidt jeg vet, men bruker Jesus for å få frem sitt budskap. På en måte som nok kan provosere flere parter! Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til den. Men novelprisvnner Saramago skriver bedre enn de fleste.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Rent historisk er opplysningene tomme?

Publisert over 3 år siden
Halvor Moxnes. Gå til den siterte teksten.
Blant forskere er det mest interesse for den historiske Jesus, men  hvis vi ser på kulturelle uttrykk blir bildet et annet. Der foregår det fremdeles «minneskaping» om Jesus. Det skjer ved at kunstnere, forfattere og filmskapere går til de gamle minnene i evangeliene og vil aktualisere dem for sin egen tid.

Slik jeg ser det er det store sprik mellom historiske minner mellom en historisk Jesus og en profetiske Jesus. For eksempel står det ikke et eneste ord nevnt i historiebøkene at Jesus har levd?

Det er ikke dermed  sagt at det ikke har levd personer i den historiske perioden med det navnet, for det er visst et vanlig brukt navn, og jeg kjenner selv til en ved det navnet. Kritikken ovenfor bevismateriale har vært forsvinnende liten nettopp fordi det har vært en religiøs greie som sies at det ikke lar seg bevise.

Men i følge mange nedtegninger angående tidspunkter for personligheter angående den nevnte tidsperioden spriker årstallene i alle retninger, og det er stort sett bare et kanskje? Selv en så kjent by som Jeriko (beskrevet spesielt som "palmebyen" som Jesus angivelig skulle ha besøkt med en masse folk i, men den fantes kun som en ruin i følge den samme historietiden som man plasserer Jesu i, slikt er merkelig at ikke forskerne ser? 

Dette er bare litt historiekunnskaper omkring denne tiden. Det profetiske budskapet stemmer vel heller aldri med historien for denne tiden? De mest markante tekstene er kanskje Gal.4.4 og Ef.1.10, spørsmålet er vel bare hvordan man ser på en utfyllelse av tid? Og om det et langt opphold i denne tiden av oppfyllese.

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ikke så lett å forstå

Publisert over 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg ser det er det store sprik mellom historiske minner mellom en historisk Jesus og en profetiske Jesus.

Jeg har stadig problemer med å forstå innholdet i dine bibelkommentarer. Kristensen.  Det er jeg nok ikke alene om.  Så vidt jeg har fått med meg, oppfatter du hele Bibelen som "profetisk" (alt i den handler om framtida)?  

Uansett:  Hvilken relevans har denne kommentaren til Moxnes' innlegg?

Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Evangeliens kildekritikk...og nye varianter...

Publisert over 3 år siden
Halvor Moxnes. Gå til den siterte teksten.
Dette er igjen spørsmål som går lenger enn den historiske Jesus, som spør om det er mulig å forme Jesus-minner for framtiden.

Bruker man tradisjonell kildekritikk på evangeliene og luker vekk det som er kopiert uten kildehenvisning blir det ikke mye igjen historien.   Jesus var den 14. Messias som kom til jødene i en kort periode. De fleste døde på et kors i påsken - men bare en stod opp igjen.  Historiene er mest kopiert fra 3. og 7. Messias som kom til jødene i denne perioden.

Historien om Jesus er så mye større en det lite vi leser utav evangeliene.  Da må vi idag utvide scoopet til å om fatte  de glemte historiene om Jesus.  Det er en frodig mengde Gude historier som vi gjennom historien har holdt unna almenheten.  Her finnes uttryksformer for en Gude tro som får den mest karismatiske til å virke stivbeint og stille.   Folk vil ha ferskvare når det gjeller Jesus historier og det finnes i alkens litratur.   

Hvem har rett til å begrense våre uttryksformer for tro til vår Gud ? Det er opp til han som har kasteskovlen i hånden.   Jeg ser fram til å levendegjøre klassikere som  "Thomas gjerningen" og  historiene om  hva Fillip fortalte til "Etiopiske høvendsmannens",  beskrevet i hans skrifter som vi finner i den Etheopiske bibel med sine 81 bøker.  

La oss få se en gammel tro utfolde seg i en Gnostisk tradisjon. Våre folkekirker og sekt menigheter trenger fornyelse.   La hjulet spinne og la oss få tilbake tilbake de innvidde gode gnostiker basert på "Jesu Kristi Visdom" som Gud gav menneskeheten gjennom Nag Hammadi- samlingen..

Eller skal vi uttrykke vår tro på en variant av  Osiris-Diomysos myten med jødenes messias (Jesus) i rollen som Osiris presentert gjennom en gresk tragedie i et Gresk amfiteatet. For de 4 evangeliene ble vel presentert som teaterstykker til å begynne med - lett omskrevet fra teateroppsettingene av  Osiris-Diomysos myten?

Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Selve historiekunnskapen

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Uansett:  Hvilken relevans har denne kommentaren til Moxnes' innlegg?

Den historiske Jesus sett i forhold til historiekunnskap.

Kommentar #7

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Det er lite vi vet...

Publisert over 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg ser det er det store sprik mellom historiske minner mellom en historisk Jesus og en profetiske Jesus. For eksempel står det ikke et eneste ord nevnt i historiebøkene at Jesus har levd?

Det vi kan gjøre er å se på hendelser som er nevnt.  Julestjernen i år 7 før Kristus. Folketellingen i år 6 etter Kristus. Herodes Antispas giftermål som Johannes reagerte på i år 34 etter Kristus.  Og det finnes et par søte historier i  Talmud forteller om en Yeshu med fem disipler - Mattai, Nakkia, Netzer, Buni og Todah, i tillegg til at Rabbi Elazar ble bitt av en slange og at Jakob - kom for å hjelpe ham i Yeshu's navn. ( men denne Talmud delen ble skrevet i år 200 etter Kristus.) 

Evangeliene i seg selv har innbyrdes  48 dobble  - bruk den som passer -  historier som er forskjellige - av typen Markus  "Den som ikke er mot oss, er med oss" og Matteus varianten. "Den som ikke er med meg, er mot meg".  Så da finner vi sannhetens evangelium hvis vi velger den riktige lottorekka med 48 riktige valg. 

Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Folketelling?

Publisert over 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det vi kan gjøre er å se på hendelser som er nevnt.  Julestjernen i år 7 før Kristus. Folketellingen i år 6 etter Kristus. Herodes Antispas giftermål som Johannes reagerte på i år 34 etter Kristus.

Heller ikke dette står det noe om i historiebøkene. Dersom man skal bygge historie på fakta, er det du foreslår svært lite sannsynlig å få registrert hele verden i manntall, da man snart har holdt på i 2000 år med å forkynne evangeliet som man heller ikke vet har nådd riktig alle ennå?...  i grunnen samme sak som folketellingen. Og mens man forkynner, fødes det millioner av barn som heller ikke har hørt... vet ikke om du klarer å se problemstillingen?

Julestjerner står det heller ikke noe om i bibeltekstene, men en viss Josef hadde en drøm angående solen, månen og elleve stjerner som skulle bøye seg for ham... da er det vel nærliggende å tro at Josef selv var en av de 12 stjernene omtalt et annet sted?

Kommentar #9

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

De to juleevangeliene...

Publisert over 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Heller ikke dette står det noe om i historiebøkene.

Å det gikk ut en befaling fra Keiser Augustus at all verden  skulle innskrives i manntall.   

Dette er registrert i romerske arkiver i år 6 etter Kristus om man graver litt der. Dette ble gjort i forbindelse med at innkalling til milletærtjeneste i år 8 hvor Rom utvidet seg nord-østover fra "Israel" og angrep Asarbajan.  I den armeen var det med mange Jøder..


Matteus 2:10 :Da de så stjernen ble de fyllt av glede.

Stjerner som kommer og går.  I år 7 før Kristus møttes planetene Venus og Jupiter 3 ganger på himmelen.  I Mai  , September og Oktober.    For "vismennene" ( Astrologene eller ) startet nok i Mai  på reisen. Kom fram til herodes i september for så å se stjernen igjen over Betlehem i Oktober.   Denne hendelsen med at Venus og Jupiter møtes er viktig i astrologien.  Dette var første gangen dette skjedde i "Fiskenes" tidsalder ( =  Den perioden når solen står opp vårgjevndøgn i fiskenes tegn)   Derfor hevdes det at Jesus ble kalt "Fisken" den første tiden med fisken som tegn - helt inntil det ble byttet ut med ISIS korset ( det nakne kors) og Mithra korset ( krusifikset ) noe senere.     Den andre store hendelsen på stjernehimmelen denne perioden var også en supernova eksplosjon i år 9 før Kristus registrert i Kina, men det er ikke noe som kommer og går.  Det er kjempestjerne som er der en hvis tid.

Julestjernen er jo opphavet til disputten om de to julefeiringene.  Man viste ikke datoen ( 17 oktober i år 7 før Kristus)  så tradisjonen tok enten historien fra  25. desember da  3  Magerne kom til Mithrasbarnet 25 desember eller at 6 januar fordi da ble barnet Aion ble født av jomfruen Kore i legende om Osiris-Dionysos.

Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Ok? Men dårlig historisk presisjon?

Publisert over 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Dette er registrert i romerske arkiver i år 6 etter Kristus om man graver litt der. Dette ble gjort i forbindelse med at innkalling til milletærtjeneste i år 8 hvor Rom utvidet seg nord-østover fra "Israel" og angrep Asarbajan.

Hvor langt ut i hele verden kom de?  Det du nevner her er vel knapt 1/10 del av den. Dessuten er det anmerket at fra bortføringen til Babylon frem til Kristus, gikk det 14 ættledd, som tilsvarer 490 år etter år 586 fvt, Her begynner problemet med de andre herrene i det samme regnestykke. Glem det, et nyere Babylon er beskrevet i Åp.17. På den måten slipper Guds sønn å reise tilbake i tid for å bekjempe det (i Åp.17.14).

Kommentar #11

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Ta en titt i gamle Snorre...

Publisert over 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Hvor langt ut i hele verden kom de?

Og det utgikk et bud fra Keiser Augustus at alle menn skulle møte på sesjon. Dette var på den tiden romerrike skulle ekspandere til Asarbajan.  Romerne tvang  alltid lokalbefolkning til å delta i erobringen av nabostatene.  Romerske styrker rykket nordover til stedet der Asene og Odin folket bodde. ( Det kalles idag Aserbajan.)  Aasefolket og Odin folket tok med seg Esene i Armenia på veien fra det kaspiske havet til svartehavet.  Bruke båtene ut gjennom middelhavet og opp til Skåne hvor de forsatte med sin tradisjon med gravhauger hvor de begravde sine døde.  ( Denne historien finner du i de to første sidene i Snorres saga)  Disse blåøyde - lyshårnee Asene fra Asarbajan og Odinfolket flyktet til trygge Norden hvor keiseren i Rom ikke kom noen gang.  

Kontakten tilbake til Asarbajan var sterk lenge.  I Asarbajan/Armenia var det stede hvor de første kristne etablerte seg.   Kristendommen utenfor Romerrike ble anderledes utviklet enn den innenfor Romerrike.   Den utviklet seg etterhvert til Ortodokse kirke etterhvert. Aksen Aserbajan - Norden ble kalt å reise i Østerled.  Her var det en felles tro på kvitekrist hele veien.  Vår første kongerekke snakket paven rett i mot.   Norge ble kristnet av keltisk-ortodokse kristne munker på Moster.  Romersk pave kristendom kom først med dansketiden - da den siste av vår kongerekke døde ut.  St. Olav ble jo ikke helligkåret i den Romerske katolske kirke før 250 år etter sin død. Da hadde han allerede mange kirker oppkalt etter seg i østerled.  

Så hvor langt de kom... tja.. kanskje helt til  kong Nor's vei langs kysten av NorWegen. Etter Kong Nor's død ble jo landet delt i mellom sønnene  Agder og Trond og noen til som fikk hvert sitt len.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere