Verdidebatt

Den norske kirke og Det gamle testamentes Gud

Tankene går til striden med Markion etter å ha lest Sofie Brauts tekst i Vårt Land. «Er Noahs Gud vår Gud?». Spørsmålet må stilles, er den Gud som forkynnes i kirken i dag, Abraham, Isaks og Jakobs Gud, eller er det Gud i vårt eget bilde, som kjærlighetens, likestillingens og toleransens Gud?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Abraham, Isaks og Jakobs Gud, slik betegnes den Gud Jesus åpenbarer i det nye testamentet: «har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!.» (Matteus 22.31-32). Med dette trekkes linjene tilbake til patriarkene, for å gjøre det klart at Jesu Gud er identisk med Israels Gud i det gamle testamentet

Senere ble dette et sentralt spørsmål, i møte med sektlederen og teologen Markion(ca. år 100 – 160 e. kr). Han hevdet at Gud i det gamle testamentet er en ond Gud, som ikke er den Gud som Jesus forkynner og åpenbarer i det nye testamentet.

I motsetning til Gud som skaper, setter Marikon frelserguden som åpenbares av Jesus. Markion forkastet hele det gamle testamentet, og ble stående igjen med brevene til Paulus og en forkortet versjon av Lukasevangeliet. Det gamle testamentets Gud ble slik forstått som en «demiurg», en ond himmelsk tyrann, som står imot kjærlighetens Gud slik han blir åpenbart gjennom Jesus.

Markion ble fort erklært som vranglærer, kirken bekreftet slik at den Gud Jesus åpenbarer virkelig er den samme som det gamle testamentets Gud, altså skaperen, Israels Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

Tankene går til striden med Markion etter å ha lest Sofie Brauts tekst i Vårt Land. «Er Noahs Gud vår Gud?». Spørsmålet må stilles, er den Gud som forkynnes i kirken i dag, Abraham, Isaks og Jakobs Gud, eller er det Gud i vårt eget bilde, som kjærlighetens, likestillingens og toleransens Gud?

Det gamle testamentets fortellinger kan være sjokkerende lesning for mennesker i vår tid, her møter vi ikke «milde Jesus» som sier «la de små barna komme til meg», vi møter i stedet en nidkjær Gud, som tukter sitt folk Israel, en hevngjerrig Gud som straffer den som står i hans vei. Her er fortellinger som kan får håret til å reise seg, når Gud befaler Israel om å ikke vise nåde for sine fiender, selv ikke mot kvinner og barn.

De mest grufulle tekstene fra det gamle testamentet blir helst forbigått i stillhet i Den norske kirkes gudstjenester og trosopplæring. Andre tekster, som det er vanskeligere å komme utenom, som fortellingen om Noah, blir pedagogisk tilrettelagt, slik at det blir en fin barnefortelling om dyrene i arken og regnbuen.

Resonnementet er at vi ikke kan lære barn om en Gud som straffer menneskene og angrer sitt skaperverk, en Gud som tar livet av alle foruten Noah og hans familie(og dyrene i arken).

Forholdet til det gamle testamentet og Israels Gud er slik konfliktfylt i møte med kjærlighetens Gud og evangeliet om Guds nåde, slik det forkynnes i Den norske kirke. Det er ikke enkelt å komme til rette med disse tekstene, med et gudsbilde som så klart skiller seg fra de verdier vi bygger samfunnet på i dag.

Likevel er det en tinger er å stå i denne konflikten, å la seg utfordre av disse tekstene, en annen ting er det i praksis å stryke ut disse tekstene, og si at de ikke har noe å gjøre med Jesu Gud, med kjærlighetens Gud.

Selv om dette ikke innrømmes, så er det likevel det som i praksis skjer igjen og igjen i Den norske kirke, den Gud som forkynnes er identisk med våre idealer og verdier, om likestilling, toleranse og kjærlighet.

Patriarkenes Gud, den nidkjære, strenge og dømmende Gud Fader, har blitt erstattet av feminismens Gud, den barmhjertige mor, som jager det undertrykkende patriarkatet og den dømmende Gud Fader på dør.

Kan vi si at kirkens Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, den Gud som Jesus selv forkynner og åpenbarer i det nye testamentet? Eller er det slik at det gamle testamentets Gud er utdatert, i form av en Gud som i beste fall er fremmed og i verste fall ond.

Har kirkens teologi og forkynnelse gjort oss selv til Herre i Guds hus, med en Gud som vi enkelt kan leve med og forkynne, en Gud som passer som hånd i hanske med våre liberale og humanistiske verdier, i en åpen og inkluderende kirke?

Den tysk-amerikanske teologen Paul Tillich er klar i sin dom over en slik teologi: «en Gud som vi aldri frykter eller hater, er ikke Gud i det hele tatt, en slik Gud er kun en projeksjon av våre egne idealiserte gudsbilder.»

Satt på spissen er dermed spørsmålet om det er Markions Gud, kjærlighets guddom, eller Abraham, Isaks og Jakobs Gud, vår Herre Jesu Kristi Gud, som tilbes og forkynnes i Den norske kirke i dag?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt