Ivar Bu Larssen

34

Den norske kirke og Det gamle testamentes Gud

Tankene går til striden med Markion etter å ha lest Sofie Brauts tekst i Vårt Land. «Er Noahs Gud vår Gud?». Spørsmålet må stilles, er den Gud som forkynnes i kirken i dag, Abraham, Isaks og Jakobs Gud, eller er det Gud i vårt eget bilde, som kjærlighetens, likestillingens og toleransens Gud?

Publisert: 6. nov 2017

Abraham, Isaks og Jakobs Gud, slik betegnes den Gud Jesus åpenbarer i det nye testamentet: «har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!.» (Matteus 22.31-32). Med dette trekkes linjene tilbake til patriarkene, for å gjøre det klart at Jesu Gud er identisk med Israels Gud i det gamle testamentet

Senere ble dette et sentralt spørsmål, i møte med sektlederen og teologen Markion(ca. år 100 – 160 e. kr). Han hevdet at Gud i det gamle testamentet er en ond Gud, som ikke er den Gud som Jesus forkynner og åpenbarer i det nye testamentet.

I motsetning til Gud som skaper, setter Marikon frelserguden som åpenbares av Jesus. Markion forkastet hele det gamle testamentet, og ble stående igjen med brevene til Paulus og en forkortet versjon av Lukasevangeliet. Det gamle testamentets Gud ble slik forstått som en «demiurg», en ond himmelsk tyrann, som står imot kjærlighetens Gud slik han blir åpenbart gjennom Jesus.

Markion ble fort erklært som vranglærer, kirken bekreftet slik at den Gud Jesus åpenbarer virkelig er den samme som det gamle testamentets Gud, altså skaperen, Israels Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

Tankene går til striden med Markion etter å ha lest Sofie Brauts tekst i Vårt Land. «Er Noahs Gud vår Gud?». Spørsmålet må stilles, er den Gud som forkynnes i kirken i dag, Abraham, Isaks og Jakobs Gud, eller er det Gud i vårt eget bilde, som kjærlighetens, likestillingens og toleransens Gud?

Det gamle testamentets fortellinger kan være sjokkerende lesning for mennesker i vår tid, her møter vi ikke «milde Jesus» som sier «la de små barna komme til meg», vi møter i stedet en nidkjær Gud, som tukter sitt folk Israel, en hevngjerrig Gud som straffer den som står i hans vei. Her er fortellinger som kan får håret til å reise seg, når Gud befaler Israel om å ikke vise nåde for sine fiender, selv ikke mot kvinner og barn.

De mest grufulle tekstene fra det gamle testamentet blir helst forbigått i stillhet i Den norske kirkes gudstjenester og trosopplæring. Andre tekster, som det er vanskeligere å komme utenom, som fortellingen om Noah, blir pedagogisk tilrettelagt, slik at det blir en fin barnefortelling om dyrene i arken og regnbuen.

Resonnementet er at vi ikke kan lære barn om en Gud som straffer menneskene og angrer sitt skaperverk, en Gud som tar livet av alle foruten Noah og hans familie(og dyrene i arken).

Forholdet til det gamle testamentet og Israels Gud er slik konfliktfylt i møte med kjærlighetens Gud og evangeliet om Guds nåde, slik det forkynnes i Den norske kirke. Det er ikke enkelt å komme til rette med disse tekstene, med et gudsbilde som så klart skiller seg fra de verdier vi bygger samfunnet på i dag.

Likevel er det en tinger er å stå i denne konflikten, å la seg utfordre av disse tekstene, en annen ting er det i praksis å stryke ut disse tekstene, og si at de ikke har noe å gjøre med Jesu Gud, med kjærlighetens Gud.

Selv om dette ikke innrømmes, så er det likevel det som i praksis skjer igjen og igjen i Den norske kirke, den Gud som forkynnes er identisk med våre idealer og verdier, om likestilling, toleranse og kjærlighet.

Patriarkenes Gud, den nidkjære, strenge og dømmende Gud Fader, har blitt erstattet av feminismens Gud, den barmhjertige mor, som jager det undertrykkende patriarkatet og den dømmende Gud Fader på dør.

Kan vi si at kirkens Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, den Gud som Jesus selv forkynner og åpenbarer i det nye testamentet? Eller er det slik at det gamle testamentets Gud er utdatert, i form av en Gud som i beste fall er fremmed og i verste fall ond.

Har kirkens teologi og forkynnelse gjort oss selv til Herre i Guds hus, med en Gud som vi enkelt kan leve med og forkynne, en Gud som passer som hånd i hanske med våre liberale og humanistiske verdier, i en åpen og inkluderende kirke?

Den tysk-amerikanske teologen Paul Tillich er klar i sin dom over en slik teologi: «en Gud som vi aldri frykter eller hater, er ikke Gud i det hele tatt, en slik Gud er kun en projeksjon av våre egne idealiserte gudsbilder.»

Satt på spissen er dermed spørsmålet om det er Markions Gud, kjærlighets guddom, eller Abraham, Isaks og Jakobs Gud, vår Herre Jesu Kristi Gud, som tilbes og forkynnes i Den norske kirke i dag?

 

 

 

 

9 liker  
Kommentar #51

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ikke umulig, men beskrivelsen i 1. Korint 13. kapittel er vel den egentlige loven.

Jeg tror vi kjenner korinterbrevet alle sammen, til og med i nyere språkdrakt enn rettskrivningsnormen av 1938. Du svarer litt på siden av det jeg etterspurte for det ellevte bud er ikke akkurat dette, men at Jesus gir oss et nytt bud om å elske hverandre som han har elsket oss. 

I Jesu' milde form er dette en åpning for at vi skal handle mildt og vennlig. Jesus omgikk skjøger og tollere og fikk pes for det i sin samtid. I teksten står de omtalt som skjøger og tollere. I en mer menneskelig språkdrakt, om dommen ble satt bort til en eksentermenighet vil omtalen være mer som horer og svindlere. Det er en viss forskjell her, og betegner hvordan kjærlighetene er ment i det bibelske bildet pdes og pdas hvordan mennesker vil knuse sine samtidige. Denne forskjellen peker på en mentalitetsforskjell i metoden for å møte hverandre på. Det er forskjell på milde tilrettevisninger og nidige spark mot de som slett ikke trenger spark. 

2 liker  
Kommentar #52

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
I Jesu' milde form er dette en åpning for at vi skal handle mildt og vennlig. Jesus omgikk skjøger og tollere og fikk pes for det i sin samtid. I teksten står de omtalt som skjøger og tollere. I en mer menneskelig språkdrakt, om dommen ble satt bort til en eksentermenighet vil omtalen være mer som horer og svindlere. Det er en viss forskjell her, og betegner hvordan kjærlighetene er ment i det bibelske bildet pdes og pdas hvordan mennesker vil knuse sine samtidige. Denne forskjellen peker på en mentalitetsforskjell i metoden for å møte hverandre på. Det er forskjell på milde tilrettevisninger og nidige spark mot de som slett ikke trenger spark.

Enig der - nå har jeg opplevd spark fra deg noen ganger, kanskje du ikke mente det slik, men jeg tåler det og trenger det. Jeg ser dog ikke mildhet i den trend som reduserer Kristus mer og mer til det ugjenkjennelige, som er mitt motiv for å tale trenden i mot.

(Ble litt forvirret av "det ellevte bud", ifølge Kristus er det det andre. Ang. bibelens språkdrakt så er 1930 utgaven frigitt for kopiering.)

2 liker  
Kommentar #53

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"Min" Jesus

Publisert nesten 4 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
- Jesu Gud er ikkje mindre dømande enn GT-guden, men (arguably) meir. Dette er nok eit tabu-emne i norsk kristendom, så eg vil gjerne understreke dette. Ei historisk ansvarleg undersøking av Jesu gudsbilete vil vise store spenningar; på den eine sida ei framstilling av Gud som ein tilgjevande far, ein god hyrde osb. På den andre sida ein ufatteleg brutal domar med umogleg høge krav. Lutherske lesingar av evangelia løyser ikkje denne spenninga, men representerer her på mange vis ei overkøyrande utlikning av spenningar (eg vil nok også seie: motsetningar) i Jesu bodskap.

Du har igjen skrevet en svært interessant kommentar, Hallvard.  For egen del fant jeg for mange år siden Jesu apokalyptiske domsforkynnelse vanskelig å akseptere.  

Jeg har imidlertid stadig sans for Jesus. Han er jo en gammel venn, og gamle venner slår man ikke hånden av sånn uten videre.  I barndommen representerte han trygghet, og gjennom hele ungdomstiden og inn i ungvoksen alder hadde han og jeg et nært forhold.

Nå er det ofte slik at etter hvert som tiden går, og gamle venner kommer på avstand fra hverandre, ser man en del ting i et noe endret perspektiv. Kanskje jeg etter hvert skriver et innlegg om "min" Jesus.  Det vil i så fall ikke bli særlig fagteologisk forankret, og det vil bære preg av såkalt "cherrypicking" (noe vi vel alle - enten vi vil innrømme det eller ei - driver med hele tiden).

3 liker  
Kommentar #54

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Enig der - nå har jeg opplevd spark fra deg noen ganger, kanskje du ikke mente det slik, men jeg tåler det og trenger det. Jeg ser dog ikke mildhet i den trend som reduserer Kristus mer og mer til det ugjenkjennelige, som er mitt motiv for å tale trenden i mot.

Ser vi to spor her? Ett spor av de som kjenner Bibelen og vet en del om hva de snakker om, og et annet for de som bare har hørt om Bibelen? Jeg har først og fremst etterlyst mildhet blandt de som kjenner og vet hva Skriften sier. Her er det et skille mellom de som vektlegger GT mer enn NT. Jeg opplever en sterkt nidig holdning fra de GT-kristne. Noen er direkte hatefulle overfor mennesker fordi de liksom elsker Gud mer. Jeg tror de begår en feil her. Uten å elske menneskene kommer de heller ikke frem til Guds kjærlighet. Jeg tror ikke man kan leve i hat overfor individer eller folkegrupper og likevel si at de lever med Gud, for NTs Gud er ikke hatefull og heller ikke overdrevent streng. Det er i NT rommet for et moderne liv skapes. Og de er klart vi skal ha et moderne liv med alle dets muligheter og utfordringer. Noe annet ville bare stri så sterkt mot skaperverket at det ville se ødeleggende ut. For tidsånden er skaperverkets forlengede arm. Det er skapelsen i ny drakt og den skjer hele tiden. 

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere