Kommentar

Ferdig luthret lenge før festen

Martin Luthers budskap er som juleevangeliet: Veldig vanskelig å formidle på en måte som får mottakeren til oppdage det på nytt.

Årstallet 2017 har blinket i det fjerne helt siden jeg hadde mitt første sommervikariat i Vårt Land i 2002: Reformasjonsjubileet. 500 år siden tesene som muligens ble spikret opp på slottskirkedøra i Wittenberg.

I Martin Luthers hjemland slurver de ikke med planleggingen, så ingen med en viss interesse for temaet kunne unngå å få det med seg i god tid på forhånd. Nå er plutselig festen – eller markeringen, som det heter fra offisielt hold i Norge – mer eller mindre over. Har vi lært noe? Har vi oppdaget noe nytt? Har vi blitt mer lutherske?

Engasjerer og provoserer ikke

Hovedtema for reformasjonsmarkeringen i Norge har vært «Nåde», konkretisert ved undertemaene «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesker er ikke til salgs» og «Skaperverket er ikke til salgs».

Ingenting av dette overrasker, provoserer eller engasjerer meg. Dette er jo dette jeg er blitt fortalt hele livet. Det er så basic, som vi sier når vi slurver med norsken. Nåden alene, Skriften alene, Kristus alene, troen alene. Jeg slutter meg til det, men det er så bygd inn i hele mitt tankesett at jeg ikke blir berørt av at noen gjør det til gjenstand for en feiring.

At det nå er 500 år siden startskuddet for den viktigste forandringsprosessen i kristendommens historie – og kanskje også i Europas historie – oppleves dessverre ikke som vitaliserende i seg selv.

Bispeklisjeer om stress og krav

I vinter skrev Bispemøtet i en uttalelse at Den norske kirke og den lutherske kirkefamilie ville bruke året til å «løfte fram den gode kjernen i arven etter Luther: Hans forståelse og formidling av evangeliet om Guds betingelsesløse nåde og barmhjertighet», alt under overskriften «Frigjort ved Guds nåde».

Forsøket på å gjøre budskapet relevant «for mennesker i vår tid» forsvant i klisjeer om hvor slitsomt livet kan være i verdens rikeste land i 2017: «Mange, ikke minst ungdom, lever under store krav. Vi kjenner presset fra egne og andres idealer om kropp, utseende og sosial status. Tilværelsen blir et strev for å lykkes på alle arenaer. Fokuset rettes mot egen innsats og enhver er sin egen lykkes smed. Dette svarer på mange måter til Luthers utgangspunkt i kampen for å komme i et rett forhold til Gud. For mennesker som opplever livet slik, er evangeliet om nåden et budskap som gir frihet», skrev biskopene i Den norske kirke.

Betlehamsmarker og norsk juleidyll

Jeg falt av etter «Tilværelsen blir et strev for å lykkes på alle arenaer», men jeg synes biskopene skal ha et klapp på skulderen for forsøket på å ta Luther inn i vår tid. Det er alltid vanskelig å gi nytt liv til grunnleggende sannheter og sentrale fortellinger.

Juleevangeliet – en historie full av undring, glede og lettelse, men også smerte, frykt og stram fjøslukt – er det beste eksemplet. Du trenger ikke si mer enn «Det skjedde i de dager» før de fleste nordmenn mentalt har innfunnet seg ved julemiddagsbordet, der lukten av pinnekjøtt og skimmeret fra stearinlys gjør det umulig å tenke seg inn skoene til de kalde og slitne gjeterne på Betlehemsmarkene. Oppsann, der skjedde det igjen: Ordet «Betlehemsmarkene» tar oss paradoksalt nok vekk fra virkelighetens traurige Betlehemsmarker og inn i norsk juleidyll.

Ikke revolusjonerende lenger

Jeg tror mange av oss i løpet av 2017 har fått nye historiekunnskaper og forstått mer av reformasjonens samfunnsendrende betydning i Europa. Vi har sett hvordan Luther var statskirkeordningens far, samtidig som han satte i gang en prosess som på sikt gjorde stat og kirke mer adskilt.

Autonome nordmenn har kanskje kjent seg igjen i Luthers tilnærming til makthavere og andre som vil fortelle folk hva de skal tenke og tro. En del av oss har forhåpentlig sett litt av Luthers betydning for vårt forhold til arbeid.

Dette skal vi ikke kimse av. Kunnskap om historien er alltid nyttig for å forstå seg selv og verden. Men mer lutherske – i betydningen enda mer opptatt av nåden som kristendommens hjørnestein – tror jeg ganske enkelt vi ikke kunne bli.

Luthers teser var revolusjonerende for 500 år siden. Det er de ikke lenger. Ikke fordi er blitt uaktuelle. Tvert imot: Fordi de er en integrert del av oss.

(Bildet er fra tirsdagens festgudstjeneste i Nidarosdomen. Foto: Erlend Berge)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar