Torunn Arntsen Sajjad

Forsker (PhD)
2

Feil løsning på feil spørsmål

Ingenting tilsier at Norge bør innføre et forbud mot søskenbarn-ekteskap – annet enn mørkeblå vinder fra flere kanter.

Publisert: 23. okt 2017

‘Søskenbarnekteskapet er beheftet med betydelige medisinske og sosiale ­problemer, og bør forbys’, skriver barnelege Ingvild Heier i Vårt Land 17. oktober. Hun anfører at det har «ingen plass i et moderne samfunn».

Vi er altså uenige, selv om begge er opptatt av arvelige og/eller medfødte tilstander i blant annet norskpakistanske familier.

Har opptatt meg. Tilstander assosiert med søskenbarnforeldre er ikke et folkehelseproblem, men likevel et tema som har opptatt meg forskningsmessig siden 1990, og en tematikk kjenner jeg godt fra Pakistan. Jeg forholder meg til norsk og internasjonal forskning, og til resultater i egen forskning.

I påvente av nye norske data forholder jeg meg til Pål Surén med kolleger fra Folkehelseinstituttet (2007). De viser kort sagt at søskenbarn som blir foreldre er synkende. Slike ekteskap er også lavere enn i den opprinnelige befolkningen i Pakistan, og sterkt redusert sammenlignet med tidligere data.

Helt siden 1800 har det vært lov å gifte seg med søskenbarn i Norge, og jeg forventer at de nye tallene vil vise ytterligere reduksjon.

Opplæring og bevisstgjøring. Både Verdens helseorganisasjon og internasjonale kapasiteter på feltet anbefaler informasjon (kunnskap) og ikke et forbud mot at søskenbarn skal kunne gifte seg (og i tur få barn sammen).

Egne etnografiske studier viser at norskpakistanske familier ønsker informasjon om risiko, og at de ønsker at de hadde hatt kunnskap før de valgte ektefelle. Hvis meningen er å hjelpe, er det tilgang til informasjon og genetisk kunnskap om konkret risiko de aktuelle familiene trenger.

Ikke bare etter at de har fått syke barn, men også før de tenker på hvem de skal få barn med.

De fleste søskenbarn får friske barn, selv om det også foreligger generell risiko for flere typer helseproblemer. I Norge opptrer arvelige sykdommer tilfeldig, mens de i inngiftede befolkningsgrupper opptrer i klynger. Ergo er forebyggende informasjon et viktig tiltak for sistnevnte.

Heier argumenterer med samfunnsøkonomiske besparelser. Dette bør få pasient- og funksjons­hemmedes interesseorganisasjoner til å ta til motmæle, og delta i debatten. Arvelige sykdommer kan faktisk ikke utryddes! Det er ikke noe nytt rent kunnskapsmessig som tilsier at Norge bør innføre et søskenbarnforbud annet enn et politisk klima som blåser mørkeblå vinder fra flere kanter.

Dessverre er det ikke et krav til politikere at de setter seg grundig inn i en tematikk før de fremmer forlag. Min egen analyse av medie­debatten gjennom elleve år er ikke lystig lesning. Jeg etterlyser andre aktører i en debatt som er polarisert og delvis ganske stygg.

Ikke hensiktsmessig. Og ja, jeg venter på en invitasjon fra helsepolitikere som vil orientere seg på en saklig måte om hvorfor en omfattende inngripen i folks privatliv, som et forbud er, ikke er hensiktsmessig.

Det er lite konstruktivt å
reprodusere argumenter som har vært brukt i innvandringsdebatten gjennom to årtier, heller enn å forstå hva som vil være hensiktsmessig for å bistå familier i risikosonen.



Torunn 
Arntsen 
Sajjad, Sosialantropolog 
og forsker (PhD), Institutt for helse 
og samfunn UiO

1 liker  
Kommentar #1

T S

6 innlegg  210 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Jeg synes Ingvild Heier argumenterte meget bra for sitt standpunkt. 

Det er unødvendig å kalle motstandere av slike ekteskap for mørkeblå, så lenge de kan argumentere godt for sine standpunkter. 

2 liker  
Kommentar #2

Torunn Arntsen Sajjad

2 innlegg  5 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Jeg er helt enig i at Heier og også andre i denne debatten argumenterer godt for seg , men det betyr ikke at deres argumentasjon holder. Å forby søskenbarn å gifte seg reiser mange flere spørsmål og utfordringer enn konstruktive løsninger. Hvis vi ønsker at færre barn med arvelige sykdommer skal bli født, vil et forbud ha minimal betydning. Dvs. det vil ikke ha den ønskede effekten. Dessuten, er det ekteskapet eller reproduksjon en ønsker å ramme eller begge deler ved et slikt forbud? Hva med de som får barn uten å være gift? Det finnes andre enn pakistanere som får barn med noen i nær slekt. Skal forbudet bare gjelde ved ekteskap over landegrensene eller også inngått her? Hvem skal håndheve et forbud? Leger? Helsepersonell? Nabokjerringer? Eller bare Udi? Hva med de som allerede har barn med arvelige sykdommer, eller som ikke har barn, men vet at de har økt risiko for å få sike barn og som derfor trenger tilgang til riktig informasjon tilpasset dem og deres situasjon? Kan de søke helsehjelp (genetisk veiledning) om deres relasjon er at de er søskenbarn? Hvis et forbud bare skal gjelde eketskap over landegrenser, hva med de som allerede bor i Norge og finner seg et søskenbarn, slik som flere med samisk bakgrunn gjør, kurdere, pakistanere og mange andre. Og, hva med argumenter om samfunnsøkonomi? Hvilke andre mennesker med holdninger eller praktiser som "vi" ikke liker, bør få beskjed om at de ikke har lov til å få barn? Hvis det da er reproduksjon som ønskes rammet, og ikke innvandringen. Ja, for så lenge det argumenteres med at det er best å forby søskebarn å gifte seg fordi det er bedre for helsa til deres barn, så handler det faktisk om reprodusjon og ikke hvorvidt foreldrene er gift eller ikke.  Kunnskap er viktig til de familiene som trenger slik kunnskap, og den bør de få tilgang til uten å bli forbrytere. Som sagt, dette er et alvorlig problem for de som rammes, men det er ikke et folkehelseproblem, og får derfor ufortjent mye oppmerksomhet.                          

Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Torunn Arntsen Sajjad. Gå til den siterte teksten.
Jeg er helt enig i at Heier og også andre i denne debatten argumenterer godt for seg , men det betyr ikke at deres argumentasjon holder.

Nei, men det betyr ikke deres argumentasjon er "mørkeblå" heller. 

1 liker  
Kommentar #4

Torunn Arntsen Sajjad

2 innlegg  5 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Tar gjerne selvkritikk og endrer til kalde vinder fra mange kanter.    

Kommentar #5

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Torunn Arntsen Sajjad. Gå til den siterte teksten.
Tar gjerne selvkritikk og endrer til kalde vinder fra mange kanter.  

Litt bedre, men ved å bruke ordet "kald" gjør du forsatt en moralsk bedømmelse (eller bedre sagt, fordømmelse) av dine meningsmotstandere.

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere