Når den saudiarabiske ambassadøren forteller det norske folk om piskingens kvaliteter, stiller jeg meg tvilende til om han noen gang er blitt pisket selv.
‘La meg fortelle dere noe om pisking’, sa ambassadør Esam Abid Al Thagafi til Aftenposten i helgen:
«Piskeslagene er relativt svake. De smerter ikke kroppen fysisk».
Der fikk de noe å tenke på, de trofaste demonstrantene fra Amnesty som nå over 70 ganger – den første fredagen hver måned – har møtt opp uten for Al Thagafis ambassade i Frøyas gate i Oslo for å protestere mot avstraffelsen av den saudiarabiske bloggeren Raif Badawi.
Badawi ble i 2012 dømt til ti års fengsel og 1.000 piskeslag for å ha opprettet en nettside for sosial og liberal debatt. Eller som det het i dommen: For å ha fornærmet islam.
«Man har rett til å avstraffe en person som bryter sitt lands eller religionens lover og regler», fastslår ambassadøren overfor Aftenposten.
Religiøst politi
Mens Al Thagafi er Saudi-Arabias mann i Norge, har Carl Schiøtz Wibye vært Norges ambassadør i Saudi-Arabia fra 2009 til 2014. Basert på sin erfaring med ørkenlandet har han skrevet boken Terrorens rike.
Der forteller han om «Komiteen for fremme av sømmelighet og forebygging av lastefullhet», et religiøst politi bestående av 10.000 statslønnede menn som rapporterer og straffer brudd på de detaljerte levereglene som det forventes at saudiske borgere underkaster seg.
Reglene bygger på en wahhabistisk forståelse av islam, oppkalt etter grunnleggeren Muhammad ibn Abdul Wahhab (1703-92). Han ville rense islam for alle tilpasninger som var gjort de siste tusen årene, slik at dagens muslimer skal følge samme leveregler som det profeten gjorde i den arabiske ørkenen på 600-tallet.
Det betyr at alle andre troende, enten de er kristne, jøder, buddhister, sjiaer eller moderate muslimer er å anse som vantro. Og de vantro har man en religiøs plikt til å bekjempe.
Denne versjonen av islam – og dens eneggede tvilling salafismen – er ved hjelp av oljeformuen til Saudi-Arabia blitt spredt og forkynt i koranskoler og moskeer over hele kloden. I Norge har denne påvirkningen vært tydeligst hos Islam.net, en ungdomsorganisasjon med over 2000 medlemmer. Åsne Seierstad påviser i boken To søstre hvordan to vanlige jenter fra Bærum ble radikalisert i dette miljøet, slik at de dro til Syria for gifte seg med jihadister i IS.
Steining
Islam Nets leder Fahad Qureshi ropte følgende fra talerstolen på en konferanse i Oslo i 2013:
«Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen og sunnah – hvorvidt det er død, hvorvidt det er steining for utroskap, uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet – er den best mulige straffen for menneskeheten – og at den burde praktiseres i hele verden?»
Illevarslende mange av de 1500 ungdommene i salen rakte hånda i været. Jentene satt adskilt fra guttene, for i denne retningen av islam er det lite som minner om likestilling mellom kjønnene.
I det wahhabistiske idealsamfunnet i Saudi-Arabia blir kvinner behandlet som annenrangs borgere.
De må dekke seg til, ha mannlig verge og om de vil anmelde voldtekt, må de ha fire mannlige øyenvitner.
Naturlig nok blir få menn dømt for voldtekt. Den vanligste utgangen på slike saker er at kvinnen blir dømt til fengsel, siden hun har «innrømmet utroskap».
Arroganse
Hvorfor jeg nevner alt dette – nå som jeg kunne skrevet en gladsak om at saudiske kvinner endelig skal få lov til å kjøre bil?
Fordi ambassadøren uttaler seg så arrogant at han må være overbevist om at dette er noe vi nordmenn ikke reagerer mot med mindre vi blir utsatt for det selv.
Al Thagafi representerer en stat som ifølge den norske ambassadøren med lang tjenestetid i Saudi-Arabia kun tillater ekstremversjonen av en bestemt religion, og som samtidig finansierer misjon i andre land. Misjonærene benytter seg av våre sekulære verdier som ytringsfrihet, trosfrihet og toleranse – til å undergrave nettopp disse verdiene.
Schiøtz Wibye og Seierstads bøker er forstemmende fortellinger om hvilken tiltrekning wahhabismen har på dem som foretrekker ferdig innpakkede svar på alle spørsmål, uten rom for tanker eller tvil. Den altomfattende listen av forbud og påbud som utgis for å være veien til himmelen, byr også på et perfekt partnerskap for et en stat som ønsker å kontrollere sine borgere.
Aftenposten skal ha takk for at de lot ambassadør Al Thagafi få så snille spørsmål at han falt for fristelsen til å promotere pisking.
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Ambassadørens utsagn forbauser meg overhodet ikke. Han står for den offisielle linjen i dette landet som i mange henseender lever i den mørke middelalder . Kvinner er annen rangs borgere, må kle seg i svart fra topp til tå når de er ute. De må bære svarte hansker selv i 40 graders varme. Det religiøse politi står ved inngangene til shopping sentrene i Riyadh for å sjekke at kleskoden overholdes og at til og med utenlandske kvinner må være tildekket. Som eneste land i verden kan man ikke få turistvisum til Saudi Arabia om du ikke har slektninger eller forretningsforbindelser i landet. De er livende redd for vestlig innflytelse skal influere deres konservative wahhabisme. De henretter fanger offentlig ved halshugging eller avkapping av hender. Ja, det er et nådeløst regime og en tragedi for kvinner som praktisk talt ikke har frihet til å bevege seg utendørs utens mannene godkjennelse, for ikke å snakke om å reise. Saudi Arabia må i flere henseende betraktes som et stort utendørs fengsel
Ja arrogansen tar snart overhånd. Media har sovet en Tornerose søvn ikke i 100 år men nok til at Islam er blitt stuevarm i sine kretser. Koranen modererer seg ikke. Den vil stå der til all tid eller innen den blir så forhatt at den blir glemt. Slik det er i dag er det vanskelig å se det for seg.
Islam har våknet i media huset kan det det se ut til. En god takk til Lars Gilberg.
Ja vi skal bekjempes med alle midler når tiden er inne for det. Dessverre er vegen til Paradis gjennom terror og terror vil det bli. Skal vi skyve terroren under teppet og holde oss for ørene og lukke øynene for det som skjer?