Verdidebatt

Reformasjonen er ikke over

Norge er det eneste landet i Vest-Europa der et flertall av de spurte fremdeles mener at frelsen skjer ved tro alene. Samtidig er det klart at Den katolske kirke har økt - ikke redusert - den teologiske avstanden til et evangelisk ståsted.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Er reformasjonen over?». Det er tittelen på en uttalelse fra oktober i fjor, undertegnet av mer enn 200 evangeliske (evangelikale) ledere og akademikere fra hele verden. Uttalelsen ble avgitt av the Reformanda Initiative, som ble etablert i 2015 for å sette evangeliske ledere i stand til å forstå romersk-katolsk teologi og praksis.

Uttalelsen sier at «den økumeniske velviljen i den senere tid har skapt forutsetninger for både evangeliske og katolske ledere til å hevde at (…) den teologiske uenigheten som ledet til brytningen innenfor kristenheten i Vesten på 1500-tallet, er løst.»

Kilder til autoritet. Forfatterne påpeker at det å gjeninnsette Bibelen som høyeste autoritet og på nytt innse at frelsen skjer ved tro alene, er de to hovedmomentene i reformasjonen. Fra et katolsk perspektiv er Bibelen imidlertid bare én av flere kilder til autoritet.

Tradisjonen er eldre enn Bibelen, står høyere enn Bibelen og blir ikke åpenbart bare gjennom Bibelen, men gjennom kirkens undervisning og agenda til enhver tid. Som en konsekvens av dette har Den katolske kirke de siste 200 årene innført tre nye dogmer eller trossetninger som ikke har noen støtte i Bibelen: At Maria forble jomfru etter å ha født Jesus (1854), pavelig ufeilbarlighet (1870) og at Maria ble tatt legemlig opp til himmelen (1950).

Under konsilet (kirkemøtet) i Trent fra 1545 til 1563 erklærte Den katolske kirke at de som trodde på rettferdiggjørelse av tro alene, var anathema - fordømt. Kirken fastholdt også læren om at frelse er en prosess der mennesket samvirker med tilført nåde, heller enn en hendelse grunnlagt på nåde alene ved tro alene.

I 1999 signerte representanter fra Den romersk katolske kirke og fra Det lutherske verdensforbund en felles erklæring som er sagt å ha fylt gapet mellom luthersk og katolsk forståelse av rettferdiggjørelsen. Men the Reformanda Initiative framholder at også i denne felleserklæringen framstilles rettferdiggjørelsen som en prosess som settes i gang av det kirkelige dåpssakramentet og altså ikke mottas gjennom tro alene.

Medvirkning fra de troende. Rettferdiggjørelsen er i katolsk forståelse fortsatt en vandring som krever medvirkning fra de troende og en fortløpende deltakelse i kirkens sakramentale system. Det finnes ingen tanke om at Guds rettferdighet tilregnes den troende i Kristus, og dermed finnes det heller ingen frelsesvisshet.

Den katolske kirke har også fortsatt med avlat (ettergivelse av straff), som nettopp var reformasjonens utløsende faktor. Her viser uttalelsen fra the Reformanda Initiative til pave Francis' barmhjertighetens jubelår (2015-16).

«Dette viser at det Den romersk katolske kirkes grunnleggende syn på frelsen er uforandret. Og i dette synet er frelsen avhengig av Den katolske kirke som mellommann mellom Gud og menneske, formidlingen av nåde gjennom sakramentene, helgeners forbønn og skjærsilden», oppsummeres det i uttalelsen.

Uttalelsen vedkjenner seg samarbeid mellom evangelikale og katolikker på områder der man har felles anliggende, som vern av liv og religionsfrihet. «Men når det handler om å oppfylle misjonsbefalingen om å forkynne og leve ut evangeliet om Jesus Kristus for hele verden, må evangeliske kristne være nøye med å bevare evangeliets innhold i bygging av felles plattformer og koalisjoner», understreker forfatterne av uttalelsen.

Tredel av kristenheten. 500 år etter reformasjonen er det 560 millioner protestanter verden over, og de utgjør en tredel av kristenheten. Men studier utgitt i august av det amerikanske forskningssenteret Pew viser at det står dårlig til med bevisstheten. Tallene for Vest-Europa baserer seg på representative telefonintervjuer med 24.599 mennesker i 15 land.

– 58 prosent (mediantall) av europeiske protestanter svarer at protestantisk og katolsk tro er mer lik enn ulik, mens bare 26 prosent svarer mer ulik enn lik. I Norge svarer hele 60 prosent av de spurte protestantene mer lik enn ulik, mens bare 21 prosent holder på mer ulik. Blant europeiske katolikker svarer 50 prosent (median) lik og 34 prosent ulik.

– 47 prosent (median) av de europeiske protestantene mener at både tro og gode gjerninger er nødvendig for å komme til himmelen. Bare 29 prosent (median) sier at tro alene er nok. Tilsvarende tall for europeiske katolikker er henholdsvis 59 og 26 prosent.

– I USA er det også stilt spørsmål om Skriften alene (sola scriptura). 52 prosent av protestantene mener at kristne trenger veiledning fra kirkens undervisning og tradisjoner i tillegg til Bibelen, mens bare 46 prosent mener at Bibelen gir all nødvendig veiledning. Tilsvarende tall for amerikanske katolikker er 75 og 21 prosent. Bare 30 prosent av protestantene i USA tror på både troen alene og Skriften alene.

Det eneste landet. I Vest-Europa er, som nevnt, Norge det eneste landet hvor et knapt flertall (51 prosent) av protestantene sier at frelse kommer gjennom troen alene. 30 prosent av norske protestanter svarer at både gode gjerninger og tro er nødvendig for å komme til himmelen.

Bare 8 prosent av europeiske protestanter og 14 prosent av katolikkene oppgir at de går til gudstjeneste minimum ukentlig. Europeere som sier at religion er viktig for livene deres, er mer tilbøyelig enn andre til å holde fast på sin respektive kirkes syn på frelsen. I Norge sier 55 prosent av protestantene som regner religion som svært eller noe viktig for livet deres, at de tror på frelse ved tro alene (høyest av de protestantiske landene).

I sin omtale av Pew-studien 14. september mener Vårt Lands kommentator Olav Egil Aune at frelse ved tro alene eller ved tro pluss gjerninger er «snirklete saker for folk flest», som om reformasjonens hovedsak var et bomskudd.

Etter mitt syn er Pew-undersøkelsen derimot en klar bekreftelse på at reformasjonen langt fra er over. Det handler fortsatt om evangeliet og menneskers frelse og frihet i Kristus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt