Onsdag 26. d.m. var det debatt i NRK Dagrevyen (kl. 19:25-32) om det religiøse i en gravferd. Diskusjonen var mellom en ateist, sønn til en nylig død kirkemusikk-elsker, som ville ha med det religiøse i en gravferd, og særlig at Andrew Webbers "Pie Jesu" ble spilt. Human-Etisk forbund hadde regien i begravelsen, og forbundet reprsentant Brun-Pedersen fortalte at de har regler som mest mulig unngår religiøst betonede utrykk. Forbundet er ikke nøytrale i innholdet av aktuelle gravferd, sa han.
Men det som stusset meg var debattantenes bruk av ordet "humanisme", "humanistisk" eller "humanistisk gravferd" i betydningen ateistisk og/eller ikke-religiøs. Hver setning innholdt ordet. Har begrepet forandret både mening og eierskap? Burde de "ikke-religiøse" få lov til å overta betydningen?