Verdidebatt

Intet nytt under solen

Meg bekjent er vår kirke den eneste som lærer at Gud ikke skapte verden fra intet, men at han heller «organiserte» allerede eksisterende materie eller masse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har blitt fulltidsstudent på mine gamle dager. Det er forfriskende å ramle inn i et klasserom fylt av entusiastiske 20-åringer og få lov til å lære noe nytt nesten hver dag. Jeg må anstrenge meg for ikke å boble over av lykke hver gang jeg spaserer inn på universitetsbiblioteket. Men i likhet med de fleste andre studenter, blir jeg noen ganger overveldet av å oppdage at jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg hvor lite jeg vet.

Som vitenskaps-filosofen Karl Popper sa: «Vår klokskap er avgrenset, mens vår uvitenhet nødvendigvis er ubegrenset.»

Men det går bra! Jeg har hele evigheten på meg til å fortsette å lære!

Akkurat dette med evig læring og guddommeliggjøring, er kanskje et av de prinsippene i mormonismen som skiller seg mest fra hovedstrøms-religioner. La meg forsøke å forklare.

Creatio ex nihilo? 

Så vidt jeg vet, er vi de eneste som forfekter at Gud ikke skapte verden fra intet (creatio ex nihilo), men at han heller «organiserte» allerede eksisterende materie eller masse. Og dette har vi sagt siden 1839. I god tid før vitenskapen kom frem til at grunnstoffene i det observerbare universet har vært de samme gjennom 14 milliarder lysår.

Men det er ikke bare universets masse som alltid har eksistert. Vi tror det gjelder oss mennesker også.

Vi tror at mennesket består av to deler. En ånd og et fysisk legeme. Og ånden vår er evig.  Den har alltid eksistert. Som en del av vår evige utvikling får ånden bo i et jordisk hylster en stund, der vi lærer og opplever og får erfaringer og kunnskap. Og målet er å bli så lik våre himmelske foreldre som overhodet mulig.

Mer enn en metafor. 

For oss er nemlig foreldre-barn-aspektet mye mer enn en hyggelig metafor for Guds kjærlighet og menneskets avhengighet av Ham. Siste dagers hellige (eller mormoner) ser alle mennesker som Guds barn på en bokstavelig og fullstendig måte. Hver eneste person har et guddommelig opphav og et guddommelig potensial.

Alle bærer med seg et frø av guddommelighet og må velge å leve enten i harmoni eller i konflikt med denne. Gjennom Jesu Kristi forsoning og nåde kan alle nærme seg fullkommenhet. På samme måte som barn kan utvikle nedarvede egenskaper fra sine foreldre over tid, kan mennesker utvikle sine guddommelige nedarvede egenskaper og bli lik Gud.

Denne ideen om menneskers guddommelige vesen er ikke noe nytt og ukjent. Vi finner hentydninger flere steder i Bibelen, som for eksempel i skapelsesberetningen: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde». Og i Salmenes bok: «Jeg har sagt I er guder, og I er alle den høyestes sønner».

Likesom eders himmelske Fader. I Bergprekenen sier Frelseren «Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen». Og apostelen Paulus erklærte i romerbrevet at «vi er Guds barn, men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger …».

Intet nytt under solen.

For de tidlige kristne var dette kjent stoff, men etter hvert som det ble lagt mer og mer vekt på avstanden mellom Skaperen og det skapte, forsvant guddommeliggjørings-tanken gradvis fra den vestlige kristendommen, selv om den faktisk levde videre i den øst-ortodokse kirken.

Det er viktig å påpeke at dette ikke skjer over natten. Det er en evig prosess. Og godt er det.

Forestillingen om det hinsidige livet reduseres ofte i populærkulturen til en tegneserieversjon der vi sitter på hver vår sky og spiller harpe. Eller i mormonenes tilfelle, som skapere på hver vår planet.

Selv om utsiktene til å bli en gud riktignok er en del av vår teologi, er ikke det som måtte skje en gang i fremtiden – i evigheten – det som opptar oss mest i hverdagen. Her og nå er vi nok mer opptatt av den læringen og utviklingen vi kan få til mens vi lever.

For eksempel på universitetsbiblioteket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt