Verdidebatt

Syndere, foren eder!

Bemerkninger ifm. Olav E. Aunes innlegg i Vårt Land 14.9.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Han skriver:» En ting er å se over gjerdet, en annen å godta hverandres grunnleggende syn på ting: synd/gode gjerninger frelse. Og nattverden.» Her mener jeg kommentatoren ikke har fulgt med i timen.
Den offisielle fellesuttalelsen om enigheten, Læren om rettferdiggjørelsen, ble undertegnet mellom det Lutherske verdensforbund og den katolske kirke 31.10.99 («Joint Declaration»). Kardinalspørsmålet som nå gjenstår er diskusjonen om felles nattverd, det ytre tegn på enigheten. Sentralt i katolsk nattverdsforståelse er troen på realpresensen, at brød og vin faktisk forvandles til Jesu legeme og blod og forblir Jesu legeme og blod.

Den lutherske kirke mener også at Kristus er fysisk tilstede ved at han tar bolig i elementene. Altså er det ikke et minnemåltid. Den store forskjellen mellom de to store kirkesamfunnene er den biskoppelige suksesjon som betyr at den katolske kirke kan påvise en ubrutt rekke biskoppelige håndspåleggelser som er en forutsetning for biskopembetes gyldighet. Denne går helt tilbake til apostelen Peter som ble biskop av Roma og således den første pave. Den eneste instansen som kan påberope seg suksesjonen, er Peters stol, og derfor sier den katolske kirke at nattverden, den høyeste bekreftelse på kristen enhet, bare kan feires samlet av deltagerne forenet under felles kirkelig overhode. Skjønn det, den som kan.

Nå får vi håpe at ordene i pave Johannes Pauls encyklika: Et Unum Sint, som sier: «at de alle må bli et, går i oppfyllelse». Han sa også disse viktige ord: «Det virker som om den dagen er nær da enigheten kan beseires med felles nattverdsfeiring.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt