Anlov Mathiesen

96

AP burde valgt miljøsaken

Arbeiderpartiet manglet et prosjekt. De burde valgt miljøsaken.

Publisert: 12. sep 2017

Det er mange gåter knyttet til Arbeiderpartiets valgkamp. Både strategi, lederskap, adferd og markedsføring skaper flere spørsmål enn svar. En av de store gåtene er hvorfor de ikke valgte miljø som fanesak. Det kunne raskt blitt en politisk, retorisk og taktisk innertier.

Det ville skapt et langt tydeligere skille mot høyresiden og begrenset velgerflukten til småpartiene. Man ville i mindre grad fokusert på hvor vanskelig det er å skille mellom Høyre og AP. Man ville i mindre grad fokusert på Støres kontrast til arbeiderbevegelsen. Og ikke minst: partiet ville hatt et prosjekt.

Det moderate (ikke-fanatiske) miljøengasjementet kan ha stor folkelig appell, og i partipolitikken er det ennå ingen som fyller dette opplagte tomrommet. Venstre er antagelig uenige i dette, men de er et småparti som har satt seg selv på sidelinjen og fyller på ingen måte det rommet.

Det er enkelt å være etterpåklok. Men akkurat valget av miljøsak har store deler av fagbevegelsen hamret løs om i årevis. Alle partier til venstre for AP (MDG, SV og Rødt) har gjort det samme. Saken står også høyt blant tillitsvalgte. Det er ikke umulig at ledelsen faktisk tror at de fronter miljøet, i så tilfelle lever de i en illusjon. Når de attpåtil gjorde feilen å fri til Krf og samtidig ta avstand fra MDG, kappet de viktige bånd til verdi- og miljøvelgere på hele venstresiden. 

Det er fristende å peke på LO og industrien som en årsak til at Arbeiderpartiet er forsiktige med å flagge en sak som lett kan oppfattes som i strid med oljenæringen. Ikke fordi den nødvendigvis er det, men fordi høyresiden ganske åpenbart ville brukt nettopp det som sin strategi for å ramme AP i en slik situasjon.

Det er likevel ikke et fullgodt svar, all den tid fagbevegelsen er langt mer opptatt av verdispørsmål og miljø enn Arbeiderpartiet selv. Det finnes endeløse muligheter for å drive miljøsak uten å gå til krig mot verken bil eller olje. For er det noe mange nordmenn ønsker, så er det et noe annet ordskifte rundt klima og miljø. Idag preges den altfor lett av tabloide ordvekslinger mellom Høyre/Frp MDG/SV, der alt handler om å latterliggjøre den andre part.

Arbeiderpartiet har ennå ikke maktet å bygge sin egen plattform i dette spørsmålet, og derfor blitt mindre relevant. Når Venstre har gjort seg selv overflødige og Høyre selvsagt er et næringsparti, er det i realiteten ingen som gjør krav på den moderate stemmen i en debatt som altfor ofte består av (retoriske) ekstremer.

For oss politisk uavhengige kunne de til og med bidratt med å rense begrepet fra dets klamme profil. Klima-begrepet har svelget naturvern, miljø og forurensning med både hud og hår. Det er oppstått en fanatisme og dommedagsretorikk som (sann eller usann) er vanskelig å være med på. Ekstrem konsensus skaper fundamentalisme. Som kjent ender det ofte med å kategorisere meningsmotstandere som «gode» og «onde». Meninger blir «rette» eller «gale». Saken har tapt mye på dette, mange holder litt avstand og det dannes skarpe fronter. Oslo er det mest åpenbare eksempelet.

For AP ville et slikt prosjekt representere noe nytt, samtidig som det kunne skape både gjenklang og innhold lokalt og internasjonalt. Man kunne til og med gjenbruke ordet solidaritet, som pussig nok har fått en renessanse gjennom klimapolitikken. Man skal ikke se bort fra at miljøsak kunne vunnet dem valget.

På den annen side kan det hende at historien vil vise at AP trengte dette tapet. For kanskje å bygge ledelse og ta seg tid til å skape nye prosjekter. Det er alltid en fordel med politiske ledere som faktisk mener noe, folk elsker ikke taktikere. Når det er sagt har Støre åpenbare kvaliteter, som kan utvikles gjennom fire nye år.

Spørsmålet er om Støre er i stand til å bygge troverdig nærhet til arbeiderbevegelsen og deres kjernesaker. Det er nærliggende å tenke at partiet bør satse mer på ekthet og troverdighet framfor flinkhet og dannethet. Partiet assosieres i økende grad med First House, privatskoler, landsteder og overklasse, og det kan hende Arbeiderpartiet er tjent med å snu denne trenden. Det mest effektive grepet kunne være å søke til egne røtter når de skal evaluere ledernes betydning for sitt fall.  

Miljøsaken skriker etter å plukkes opp av et større parti, men AP følte antagelig at det ville være for risikabelt. De valgte heller den trygge løsningen: Skatteøkning uten noen klar plan, frontet av en dannet besteborger som (sant eller usant) er kjent for skatteplanlegging.

 

Kommentar #1

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Miljøsaken ?

Publisert rundt 4 år siden

Det er vanskelig å få noe håndfast ut av et slikt innlegg. Det er greit å komme med forslag til endringer, og årsaker til dårlige valgresultater Hvordan skal man da i praksis få ned utslippene her i landet av miljøskadelige gasser ? Skal man da eksempelvis legge på kraftige påslag på fossile brenselsavgifter som på diesel/bensin ? Vi dette slå godt ut i distriktene. Hva ville dette koste den norske forbruker i kroner ? Skal man påtvinge folk å kjøpe fossilfrie biler ? Hva med dem som allerede har biler med fossilt drivstoff. Hva med fergedriften på  kysten, sjøfarten, lufttrafikken. Skal man sette kvoter for antall flyreiser, øke skatter på disse. Hvordan skal man møte disse utfordringene ? Uten at man selv kan komme med fornuftige bidrag konkret hva dette burde medføre og kostnader for implementering, så blir jo dette en ren svada. Politikere flest på forholde seg til virkelighetens verden, samt sine velgere, ellers blir de fort nedstemt ved neste valg. I en politikers hverdag må mange hensyn taes. Inntekter og utgifter, budsjettposter. Det er slett ikke så enkelt. Man må gjerne være idealist, men lar det seg gjennomføre på det praktiske plan. ? Det er spørsmålet. Også for AP. Og dessuten, hva er dagens arbeiderbevegelse  ? Vi lever i en helt annen verden nå enn for flere tiår siden, i en  post industriell tidsalder. Er da Gahr Støre 

2 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Først raknet Hadia Tajiks strategi om *repeal and replace*, så hadde de ingen nye saker, så viste de borgerlige til at 22 mia i skattelettelser ga resultater og at Aps viktigste argument mot disse var å foreslå 15 mia i skatteøkninger. Det måtte bli galt alt sammen. 

Jonas var den beste lederen de kunne finne når de ikke kunne velge Trond Giske til formann. Nå er mitt tips at Giske blir formann snart, med Mani Hussaini og Anniken Huitfeldt som viseformenn. Da vil de fange opp velgerne som gikk til venstresiden, vise et godt øye til minoriteter og ha en solid kvinne i ledelsen. 

Når dette er på plass passer det å diskutere veien videre og hvordan de skal komme på offensiven. 

Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Ap og velgerne.

Publisert rundt 4 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er om Støre er i stand til å bygge troverdig nærhet til arbeiderbevegelsen og deres kjernesaker.

Det blir urimelig å laste personen Støre for hele nedgangen i oppslutning om Arbeiderpartiet. 

Ikke at dette engasjerer meg så mye , men en antar  at nedgangen ganske enkelt skyldes at tiden går .Den gamle garde som stemte Arbeiderpartiet uansett hva de foretok seg på Stortinget blir borte med årene.

De som fortalte  "Tenk pa alt det Arbeiderpartiet gjør for oss arbeidera , hver eneste dag gjør de noe godt for oss " osv

Og dette var helt riktig en gang i tiden , men det er dessverre slik at tiden og dens menn endres , så regelen kanskje ikke er fullt så aktuell i dag.

Når selve grunnfjellet som alltid gjorde Ap til landets største parti blir borte så forsvinner også automatikken. Det er hva vi ser nå.

 Antall arbeidere forsvinner også - i takt med at arbeidsplassene undergraves av nettopp politikerne . Med en haglebyge av avgifter og føresegnar som ødelegger dette landets konkurranseevne.

Energi , tilgang og pris er direkte nøkkelen til vekst og fremgang - og arbeidsplasser. 

--

Hvor stor er andelen velgere som har et hjem og store faste utgifter, regninger som skal betales , og avhengighet av å være i arbeide  kontra en gruppe drømmere som snakker om en alternativ grønn tilværelse , hvor alle ganske enkelt er glade og "bærekraftige" basert på fantasifulle løsninger.

Er de med økonomiske forpliktelser interessert i å kaste seg ut i et grønt stunt og et eksperiment med sin egen frihet , økonomiske sikkerhet og arbeidsplass som innsats?

Eller er det grunn til å tro at klimapolitiske fantaster har funnet sine plasser der de hører hjemme politisk -  i et par små partier hvor de høylydt dyrker sine slagord og ideer- og andelen velgere  innen denne gruppen av logiske årsaker er begrenset.

Men , det kunne vært interessant om Ap utførte et fullskala eksperiment innen grønne aktiviteter , så man fikk testet teorien. For å være helt sikker.

3 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere