Verdidebatt

Bibelens lydighetslære under angrep

I samråd med befolkningen har Den norske kirke neddempet skriftsteder i Bibelen om livets to utganger, kallet til omvendelse og misjonering, samt tekster om ekteskap, skilsmisse, gjengifte, seksualmoral, havesyke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva slags «Gud» er det, som setter våre råd og tilbøyeligheter foran egne råd? Skal vi tro Bibelen, så klager Gud gjentatt og gjentatt over ulydighet. Tekster om eksempelvis Job, nesten-ofringen av Isak, de mange utfordrende ord tillagt Jesus i de fire evangeliene - er ment å vise hvor ekstremt høyt Gud verdsetter tillit og lydighet.

Neddempingen av sentrale bibeltekster har nå høstet så bred aksept, at motstand på historisk og bibelsk grunnlag fremstår som udannet, foreldet tenkemåte. Den liberale toleransen, den nye ortodoksien, er økende intolerant mot annerledes tenkende (jfr. D.A Carson The Intolerance of Tolerance, 2010; A.J. Køstenberger og M.J. Kruger The Heresy of Orthodoxy, 2010). Det som for noen tiår siden var illegitimt, er det i dag nærmest tabu å ta avstand fra!

What’s next? – Når myndigheter likestiller religioner og hellige skrifter som omtrent like lite troverdige, om ikke uttalt - så er selvsagt også kirkens og Nytestamentets (NTs) påstand at Jesus er Veien og Livet og Sannheten under sterkt press.

Om Jesus er Herre, hvorfor kalles ikke folket hørbart og følbart til omvendelse i det offentlige rom? En halv million nordmenn som for 20-30 år siden trodde, tror ikke lenger, etter egne utsagn. De flest av oss er fanger under mammons åk, av nokså fri vilje.

Ulydighet ødsler kirkens evangeliske kraft, gir inntrykk av feighet og/eller at kirken gir skeptikere rett i at mye i Bibelen er lite troverdig!

Gud tvinger ingen til gode gjerninger. Mennesker har frihet til å velge mellom godt og ondt, er ansvarlige for sine gjerninger (sml. 1 Peter 2, 16). Se verdens nød! Se egen skyld. Se vår alles tilskudd til «det ondes problem!   Se ulydighetens konsekvens!

Lydighet, hva er det? Jesus ba oss om å be og arbeide for at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen. En hovedrøst i NTs fire evangelier kaller oss til å bli hørere og gjørere av Herrens vilje, her og nå; røsten fortsetter i hele NT ikke minst i Jakobs brev og Peters første brev. Summen av de ti bud og evangeliet er at vi skal elske Gud og vår neste av all vår kraft og styrke, ved villig å samarbeide med Gud, ved tro på Jesus. Den som elsker meg, holder mine bud, sa Jesus (Joh. Kapitlene 14 & 15); uten hans virke i våre liv er det umulig å bære gode frukter til Guds behag (jfr. Joh. 15; Gal 5,22; Mat 3, 10-12). Troen på Guds og Kristi nåde, dvs. den slags tro som holder seg nær Gud (sml. Jakobs brev 4,8; Jesaja 1, 16-20), oppveier den enkeltes tilkortkommenhet, dekker over våre skrøpeligheter (Evangeliet). Den troende krediteres nåde, rettferdighet, frelse.  Derfor kunne Jesus si til sine feilbarlige disipler: Dere har holdt mine bud (Joh. 17). Også Paulus kaller til samarbeid med Gud, idet Gud virker i oss å ville og gjøre etter hans gode vilje (Fil 2, 12-13; Ef 2, 10). - Hele Bibelen advarer på det sterkeste mot å gi etter for selviske lyster og begjær som står Gud og nesten imot (se f. eks. Matt 3, 11; Gal 5, 19-24; Kol 3,5;1 Peter 1, 13-19).

Når hunder kan lære lydighet overfor sine eiere, så kan vel også mennesker lære lydighet overfor Gud, med Gud som læremester og giver av kraft og nåde? (jfr. Jesaja 35,8).

Budene og nåden motsier folk som er på utkikk etter urett. Ifølge profeten Jesaja sukker Gud: Bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden!

Ja, hadde vi mennesker villet etterleve Bibelens oppfordring om måtehold og vennlighet og rettferdighet, ved Nådens veiledning og kraft, så hadde sannhet og rettferd regjert på kloden, tror jeg; vi hadde vært sunnere, fred og glede i sjel og sinn ville vært vanlig, vi hadde tenkt og handlet til hvermanns beste, æret Skaperen og livet, alt liv - og unngått menneskeskapte klima- og økokatastrofer!

En hovedgrunn bak verdens nød er deggingen av makt, profitt, status og sex, ublutt kombinert med selvros og svermerisk tro på menneskers evner til å redde både verden og egen luksus. Jesus sa jo at ingen kan tjene både Gud og Mammon!  Grådighet, profittøkonomi, katedral lar seg ikke forene! Noen forstår dette, blant dem pave Frans og fornuftige økofilosofer (jfr. Filosofiprofessor Arne j. Vetlesen For vår jord, VL, 7. sept.) Ja, fromhet fins i mang leire. Flere personer som ikke kjente Kristus kalles i NT for rettferdige! Herren bevarer sine fromme sjeler (salmisten).  Det dere har gjort mot én av disse mine minste, har dere gjort mot meg, er Kristi solidariske dom!   Kor eksistensielt alvorleg!

Avguderiet selvdyrking. Hvor ble ærefrykten av? Er ikke Skaperen kilden til all fornuftig og kjærlig higen på kloden etter å redde skaperverket fra urettferdighet, forurensning og feber? Har ikke historiens Herre også inspirerte opplysningstidens agenda mot undertrykkende strukturer og fastlåst tenkning - og gitt impulser og vett til vitenskapelig tenkning og gjennombrudd? I Guds lys, ser vi lys; Gud oppklarer vårt mørke; Skjønnhet og evighet har Gud lagt ned i våre hjerter. Sier Bibelen. Sangerinnen Jenny Lind skrev til H.C. Andersen:" Ikke noe er renere enn kunsten, for den drar oss opp mot han som ga den …" (C. Skovgaard-Petersen, Under Nåden). J.S. Bach tilegnet Gud sine verker! Hørt Bachs opphøyede «Jesus, bleibet meine freude»? - Men Vi moderne sekulariserte tar rosen for «eget» verk, mens det gode ved utviklingen (ikke utingene) trolig er Herrens gjerning. Gud står den stolte imot, men gir den ydmyke nåde!   Verdens uro tiltar. Vi ruster opp. Men vil ikke Gud være vekter … ?  (jfr. Lukas 19, 41-42)

Renessanse! Jeg har begynt å lære at rettroenhet av partipolitisk, økonomisk og/eller religiøs art, frakoblet tålsomhet, barmhjertighet, bjelken i egne øyne, forvolder harde hjerter, selvgodhet, avstand. På den annen side, Jesu råd mot å fordømme, er ingen unnskyldning for å tie om rett og galt. Måtte tekster som taler for økonomisk rettferdighet, om å ta vel imot fremmede i nød, vise vennlighet mot venn som fiende, naturforvaltning, anstendig seksualitet - og selvsagt om Guds og Jesu Kristi nåde, Bibelens essensielle budskap, måtte slike tekster bære frukter i våre liv, bli mer eksistensielt virksomme - i samarbeid med mennesketjenlig multikulturell innsikt og visdom!

Magne Kongshaug, medl. i Dnk, Risør

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt