Kampen mot verdirelativismen

Takk til Bernt T. Oftestad for et solid innlegg i verdidebatten (VL, 1. september). Når Oftestad skriver at jeg fremhever frihet, likhet og solidaritet som KrFs grunnverdier er det imidlertid ikke riktig. Jeg skriver at dette er norske og europeiske grunnverdier, uløselig knyttet til KrFs og kristenhetens sentrale verdier om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker, som følger av at alle mennesker er skapt i Guds bilde.

For det andre er jeg hjertens enig i at kristne verdier er i ferd med å forvitre i Vesten. I stedet er vi – som jeg skriver i innlegget – i ferd med å få en lammende verdirelativisme.

Like gyldige. Sosiologen Christian Smith har gjort en større undersøkelse blant unge amerikanere, som jeg tror er talende også for Norge: Den viser at oppfatningen om rett og galt er svekket, fordi mange er blitt lært opp ikke bare til å tolerere andres syn, men å se dem som like gyldige. Når de blir spurt om andres tvilsomme adferd, svarer mange at det er opp til hver enkelt å avgjøre hva som er rett.

Vi ser at kristne verdier om nåde og menneskeverd, erstattes av en ganske nådeløs prestasjonskultur, der vi presenterer glansbilder av oss selv på Facebook og Instagram. Unge sliter seg ut i kampen for gode karakterer og et «perfekt» liv.

Visjon. KrF trengs på Stortinget mer enn noen gang for å stå opp for de kristne verdiene. Mye står på spill. Ingen på Stortinget tar kampen som KrF mot alt fra tvillingabort, sortering av mennesker med Downs, surrogati og eggdonasjon til aktiv dødshjelp og forslaget om å gjøre søndagen til hverdag. Vår visjon er «det uperfekte samfunn», der vi kan være hele mennesker med våre feil og mangler.

Et samfunn der vi sier ja til livet, ja til alle menneskers verdi, uansett egenskaper eller bakgrunn. Den visjonen mister aldri sin kraft.