Ola Ersland

1

Harald Eia og potetpresten

Ein kan lura på kva den såkalla «opplysningstida» hadde vore utan prestane.

Publisert: 31. aug 2017

Harald Eia fekk spørsmålet: «Hvor mye av æren skal kristendommen ha for at samfunnet vårt er blitt som det er blitt i dag». Han meiner at suksessen ikkje starta i år 1000 med kristendommen, men i 1750 med opplysningstida, og han vart raskt oppfatta som om dette var i motsetning til den rolle kristendommen har spelt i uforminga av samfunnet vårt..

Spørsmålet blir då kven som var «opplysarane» her i landet i 1750.

Svaret er at det først og fremst var prestane, som var utdanna i København og utnemnde av kongen.

Ein av desse ivrige opplysningsprestane var Peder Harboe Hertzberg som var sokneprest på Finnås frå 1764 til  1802 og prost i Sunnhordland frå 1784, og sonen hans, Nils,  som var prest i Rosendal og prost i Kinsarvik.

 Peder  lærte bøndene i Sunnhordland å dyrka poteter og gå med tresko. Han gav ut eit hefte om potetdyrking som vart trykt i mange opplag. Det siste i 1918 av Landbruksselskapet. Potetene var årsaka til ein uvanleg stor folkevekst i Sunnhordland frå 1780 til 1800. Peder hjelpte og til så 16 familiar fekk seg husmannsplass og klarte seg godt. Han var medlem av Det vitenskabelige selskap i Trondheim, starta av biskopen der, og sende inn prøvar av vatn og bergartar til København for undersøkjing. Han starta oppatt marmorbrotet på Moster. Marmoren vart skoren til  marmorplater med fire sager parallelt på oppgangssaga i elva på prestegarden. Platene vart  eksporterte heilt til Karibien.

Sonen Nils rodde øya rundt og teikna det første kartet av Bømlo. Utruleg nøyaktig etter dei hjelpemiddel dei rådde over. Nils sette i gong med koppevaksine i Rosendal, ikkje utan motbør, og han lærte gutane å symja. Som prost i Kinsarvik fekk han spørsmål om å gå opp ein trase for veg over Haukelid, og han valde om lag den traseen der gamlevegen går frå Seljestad til Seljord. Han målte djupnene i fjordane og høgda på fjella, ja, til og med kor djup isen var på Folgefonna. Han inviterte engelske og franske rikfolk til Hardanger og gav dei losji i prestegarden, og slik introduserte dei norske fjordane for omverda.

Både Peder og Nils Hertzberg var den tids dokterar. Mens dei studerte i København vart dei oppmuntra til å hospitera på lasaretta i byen for å læra seg det mest grunnleggjande om førstehjelp og medisinbruk. Nils fortel frå barndomstida på Finnås at det knapt gjekk ei veke utan at det var sjuke folk i prestegarden.

Etter det eg har lese meg til, var dei på ingen måte tørre fornuftspredikantar, men levde seg inn i folks levemåte og snakka til dei inn i deira situasjon. Dei var glad i folk og såg det som eit livskall å betra levekåra til folk flest. Dei beundra skaparverket og ville utforska det til beste for menneska.

Så då kan ein lura på kva den såkalla «opplysningstida» hadde vore utan prestane. Det må vera rett å hevda at det var kristendom og opplysning hand i hand.

Ola Ersland

7 liker  
Kommentar #1

Trond Isaksen

0 innlegg  36 kommentarer

Ikke immun mot opplysning

Publisert over 4 år siden

Bakgrunnen for enhver utdannet "opplyser" under opplysningstiden ville med overveldende sannsynlighet være religiøs og kristen. Kristendommen bør derfor først og fremst krediteres for å ikke være immun mot opplysing fremfor å være opplysende i seg selv. Bibelen sier vel ikke så mye om potetdyrking, tresko, marmorbrudd og landmåling. 

3 liker  
Kommentar #2

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

jeg har stor sans for potetprestene!

Publisert over 4 år siden
Trond Isaksen. Gå til den siterte teksten.
Bibelen sier vel ikke så mye om potetdyrking, tresko, marmorbrudd og landmåling.

Vi trenger virkelig potetprester! nå som dengang.

Både for å drive folkeopplysning om at man ikke må lysgro potetene før salg, og for å  få sannhetselskende stemmer inn i det offentlige rom. 

Det er ganske fasinerende å lese hvor konkret og jordnær moseloven er!

GT beskriver bl a dyrking av  korn og spelt,  gruvedrift og kunsthandverk og har svært eksakte målinger av byggverk............men viktigst kanskje, moseloven  sier f.eks at man ikke skal høste alt kornet, men la noe stå igjen til de fattige..... og det brukes svært mye tid på å fortelle om de rike som snyter de fattige og holder dem fattige....... så om boken ikke er en lærebok i disiplinene, så har den en formidling av kjærlighet til kunnskap og visdom i både utførelse av arbeid,rent konkret,og i samfunnets konkrete etiske handlinger. 

2 liker  
Kommentar #3

Trond Isaksen

0 innlegg  36 kommentarer

Neppe det dårligste utgangspunktet for opplysning

Publisert over 4 år siden

Kristendommen har definitivt et budskap om nestekjærlighet. Jeg kan være enig i at en kan la fattige få litt korn, men uenig i at massakrer kan rettferdiggjøre fremveksten av en religiøs bevegelse på bekostning av en annen, hvis vi skal forholde oss til GT. På samme måte er jeg enig i at å vende det annet kinn til kan være en verdifull teknikk for å bryte en voldsspiral, men uenig i måten andre seksuelle legninger enn min egen blir omtal på i NT. Denne enigheten og uenigheten kan ha helt andre utspring enn det som står mellom permene i bibelen, og jeg er derfor enig med Eia i at opplysningstiden forbedret verden med en ny ingrediens. Takk til kristendommen når den omfavner opplysning, og - vel - motsatt når den ikke gjør det....

1 liker  
Kommentar #4

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Ja! Og så får vi håpe at opplysningstiden kan få renessanse i vår tid!  Vi, vår tids mennesker, er blitt svært så aristoteliske og autoritetstro. Vi pugger vitenskapens filosofiske teser for å stå til eksamen og vi hverken etterprøver eller analyserer fagstoff. Vi opplyser oss på aristotelisk vis av autoriteter og ikke i opplysningstidens ånd. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere