Hans Olav Syversen

14

Verdidebatt på villspor

Norske og europeiske grunnverdier er frihet, likhet og solidaritet. Disse er uløselig knyttet til vår kristne kulturarv.

Publisert: 28. aug 2017  /  506 visninger.

Verdiene som har preget Norge er ikke banaliteter som brunost og barne-TV. Ei heller er det riktig, som Trine Skei Grande (V) gjør, å underkjenne betydningen av den kristne kulturarven.

Nei, for Europa og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jødisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om universell kjærlighet og likhet, vært avgjørende.


Den kristne kulturarven. Hellas introduserte verden for demokratiet, men bare for et lite mindretall, ikke slaver, kvinner eller ikke-grekere. Romersk lov var et stort fremskritt, men samtidig var død på arenaen underholdning. Utsetting av jentebarn og vanskapte guttebarn, var lovlig, moralsk akseptert og utbredt i gresk og romersk kultur.

Inn i disse slavesamfunnene som opphøyde de sterke og vakre, kom den kristne tanken om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker. I de første kristne menigheter fikk kvinner og menn, slaver og overklasse, delta etter evne på en helt ny måte etter datidens standard. I møte med de store kopper- og meslingepidemiene lagde de kristne en «minivelferdsstat» i den romerske staten, med utdeling av mat og klær.

Kristne arbeidet mot utsetting av barn fra 100-tallet. Gladiatorkamper ble avskaffet etter at kristendommen ble Romerrikets statsreligion. Roma-eksperten Carlin Barton sier at «kristendommen brakte en ny forståelse av humanitet til en verden mettet med uforutsigbar ondskap».


Rett til frikjøp. På samme måte var Norges første kristne lover for 1000 år siden preget av større frihet, likhet og solidaritet: Alle nyfødte fikk rett til å leve, treller fikk rett til frikjøp hvert år og hvile på søndager og helligdager, flerkoneri ble forbudt og voldtekt skulle straffes strengt.

Ut fra dette verdigrunnlaget etablerte Kirken de første sykehusene på 1200-tallet. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Med reformasjonen på 1500-tallet, kom konfirmasjonsundervisningen for jenter og gutter, forløperen til folkeskolen.

Den klassiske og jødisk-kristne kulturarven er ikke bare fundamentet for opplysningstiden, men også for den nordiske modellen, med frihet for den enkelte og felles ansvar for hverandre. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen i vårt samfunn.


Trusler. Disse verdiene har krevd kamp, og det vil kreve kamp å beholde dem. Verdiene står overfor tre trusler i Norge i dag:

(1) Fascistisk tenkning, som dyrker den sterkestes rett, forakter svakhet og fremmer autoritært styre og diskriminering av minoriteter. Anders Behring Breivik var en representant for dette. Vi må forsvare minoriteter, motarbeide rasisme og farlig maktkonsentrasjon.

(2) Ytterliggående islamistisk tenkning, med uakseptable holdninger til tros- og ytringsfrihet, flerkoneri, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og bruk av vold og terror. Vi må forsvare frihetene, demokratiet og menneskerettighetene.

(3) Verdirelativisme, som fjerner det felles ankerfestet for verdienes gyldighet og relativiserer menneskeverdet. Denne tenkningen har fått et stadig sterkere fotfeste; også politisk. Vi må forsvare livets ukrenkelige verdi uansett alder eller egenskaper; enten vi snakker om aktiv dødshjelp eller tvillingabort.


Trekke på denne arven. Filosofen Jürgen Habermas har sagt det slik: «Til dags dato finnes det ikke noe alternativ til denne [jødisk-kristne] arven. Og i lys av dagens utfordringer må vi nå, som tidligere, trekke på denne arven.»

6 liker  
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Hans Olav Syversen. Gå til den siterte teksten.
Den klassiske og jødisk-kristne kulturarven er ikke bare fundamentet for opplysningstiden, men også for den nordiske modellen, med frihet for den enkelte og felles ansvar for hverandre. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen i vårt samfunn

Takk for et leseverdig og godt innlegg. Flott at noen kan plassere historiens gang på rett plass og riktige hyller. ( Likes) fra meg.

Harald Eia presterte i et TV program å gi opplysningstiden æren for som er bra i nåtiden.  Men hva som førte til opplysningstiden "glemte" han å nevne. Kanskje er det "sorte hull" i hans historiske kontekst, eller rett og slett unnamanøvrering :-)

3 liker  
Kommentar #2

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Opplysningstiden, en reaksjon mot kirkens eneveldet?

Publisert over 4 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Harald Eia presterte i et TV program å gi opplysningstiden æren for som er bra i nåtiden.  Men hva som førte til opplysningstiden "glemte" han å nevne. Kanskje er det "sorte hull" i hans historiske kontekst, eller rett og slett unnamanøvrering :-)

Selvfølgelig har kristendommen sin plass i utviklingen av det samfunnet vi i dag lever i. Som en så stor institusjon i så mange århundreder er det  vanskelig å benekte det. Kristendommen bidro positivt på noen områder, og kanskje ikke fult så positivt på andre områder.

Reformasjonen hadde en del positivt ved seg, det viktigste var kanskje at bibelen ble oversatt og tilgjengelig. Dette skjedde også når utviklingen var kommet så langt at man kunne trykke bøker. At flere da fikk opplæring i å lese og skrive var viktig.

Men reformasjonen ga ikke spesiell frihet for folk. Man skulle heller ikke avvike mye fra den lutherske lære før man havnet i problem. Grunnloven vi fikk viser også dette. Folk pliktet å oppdra sine barn ihht luthersk lære. Jesuitter, jøder osv hadde ikke tilgang til riket.

Hauge fikk jo også kjenne hva det ville si å ikke bli akseptert av kirken. Prestestyret ville ikke ha noe innblanding i de religiøse anliggender og Hauge døde til slutt etter gjentatte  fengselsopphold.

Jeg tror derfor at opplysningstiden også har sin viktige plass i historien. Alle svar var ikke å hente i skriften alene, og kirkens maktstrukturer ble utfordret. Dette var på sikt viktig for utviklingen av det demokratiet, og det sekulariserte landet vi alle har det så godt i idag.

I Norge var det kanskje mest prester som var opplysningsmenn. De kjempet ikke først å fremst for frihet for folk flest, men for å forbedre det eneveldet som allerede var på plass, dvs prestestyre. Men med tiden måtte de også hos oss gi etter for den frihetstrangen for individet som opplysningstiden brakte med seg. Dessverre for Hauge tok det en del år før vi i Norge begynte å få frihet.

Hauge selv ble etter min mening en viktig brikke i sekulariseringen av Norge. Så når man snakker om den kristne kulturarven, hva snakker man konkret om? Går man 50 år tilbake, til leg predikantenes gyldne periode, eller går mann 200 år tilbake og ser på den lutherske kirkes jerngrep om det religiøse Norge. Ser man på en helhet de siste 2000 år, eller er det noen gyldne stunder der man mener at alt var så mye bedre.

Mange snakker om at vi en gang var et kristent land som fikk en kristen grunnlov. De gremmes av at det "kristne" er tatt ut av grunnloven. Det kristne i grunnloven diskriminerte jøder og annerledes troende. Er det egentlig så mye å være stolt av?

Vi har det veldig bra i sekulære Norge. Jeg håper vi kan forbli et sekulært land der staten ikke styrer med religion. I et slikt land tror jeg de fleste religiøse vi trives og ha frihet. Det skulle etter min mening historien om Hauge bekrefte.

Jo, vi har en kristen kulturarv. Noe bør vi kanskje ta vare på, det som da fremmer likeverd og felleskap, mens andre deler av arven er skampletter vi burde begrave.

1 liker  
Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Konklusjoner i grunt farvann.

Publisert over 4 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror derfor at opplysningstiden også har sin viktige plass i historien.

Joda, det er vi ikke uenige om i det hele tatt. Men det var nettopp kristendommens Ånd som ledet frem til den. Jeg er heller ikke uenig i dine overfladiske tanker om dette. Når vi snakker om kristendommen, så ledes tankene alltid hen på forvaltningen av kristendommen, og ikke hva den genuine kristne Ånd har ledet frem til. 

For totusen år siden ble denne Ånd injisert i folkedypet. Vi kan godt allegorisere det som en medisin. Og gode medisiner flest har også bivirkninger, til dels nokså alvorlige.

Slik også her. Hvis en leser kirkehistorien kontekstuelt med dette i mente, da begynner sannheten å nærme seg. 

De første 300 år stod fienden på utsiden av kristendommen, i form av forfølgelser, fengsling og drap av kristne. (Dette skjer i enkelte samfunn i dag også, der den kristne Ånd har blitt utestengt.)

På trehundretallet kom Keiser Konstantin og snudde opp ned på det hele. Det var jo forsåvidt en god medisin det også, til å begynne med. Men bivirkningene lot ikke vente på seg, og fienden kom på innsiden med vranglære og utro tjenere.  Og slik har det vert til i dag, mer eller mindre.

Denne åndelige striden ble jo også forutsagt og advart om,  av Jesus. Det er etter min mening et stort Guds under at den sanne kristne Ånd tross alt har fått virket, og gitt oss den nestekjærlighetens Ånd som våre vestlig "kristne" samfunn er bygd opp av. 

Forskjellen ser vi i de samfunn hvor kristendommen, med eller uten dårlige forvaltere IKKE har fått kommet til. Har du lagt merke til dette ?

Prøv å gå litt i dybden i denne materien da, det lønner seg.

 

Kommentar #4

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

I dybden ?

Publisert over 4 år siden

Tja, her var det mye rart. Har jeg lagt merke til hvordan det er fatt der de kristne forvaltere ikke er kommet til, spørres det....

Kanskje et interessant spørsmål, men la oss først se litt på hvordan det er fatt i den delen av verden som ble senteret for kristenheten, nemlig Europa. Altså høyborgen for de kristne forvaltere. Det bør jo være like interessant.

Hvordan har det vært fatt i den verdensdelen der "nestekjærlighetens ånd" som Jesus kom med ble prediket, enten budbringerene har vært korrupte eller ikke? Har du analysert litt hvilke historiske hendelser som har funnet sted i Europa? Har det vært en verdensdel preget av nestekjærlighet og menneskeverd? Jeg trenger ikke rippe opp i alle de grusomheter som har blitt begått, selv om landene har vært aldri så kristne. Det hele kulminerte i holocaust der et helt folk ble forsøkt utryddet. Dette skjedde i det landet som var sentrum for reformasjonen. De som utførte handlingene kunne med den store reformators skrifter vise at de hadde ryggdekning for det de gjorde. Skal vi virkelig heve oss opp opp over andre kulturer og si "Se på oss hva vi har fått til"! All lykke måles ikke i rikdom, og Europa har en blodig historie også når det kommer til hvordan vi samlet vår rikdom. Dette henger også sammen med kristendommen, og da særlig reformasjonen. Raseskille, overgrep og slaveri lå i kjølvannet av de Europeiske erobrerne.

Frihet fikk vi først da vi fikk revet oss løs fra det religiøse styret, og fikk sekularisert vårt samfunn.

Så kan vi se på land som ikke har vært kristne. Har alt stått mye bedre til der? Langt i fra. Men det skal mye til å toppe det vi har kunnet vise til av grusomheter i vårt hjemlige Europa. Mange av disse landene har også vært koloniserte og holdt nede av oss rettroende Eropere. Vi kan også se at det går bedre flere steder når vi har sluppet vårt klamme grep om deres anliggender. Se feks til Kina.

Nei, jeg er usikker på hva den kristne kulturarv innebærer. Om man vil reversere sekulariseringen, og begynne å favorisere en enkelt religion, ja da tror jeg vi alle taper. Det har historien vist oss. I en sekulær stat har alle det bra. Så er det de religiøses oppgave å ta vare på en evt arv. Jeg anerkjenner at kristendommen har hatt enormt mye å si for historien til det samfunnet vi lever i, men jeg ønsker meg ikke tilbake til den gang vi var et kristent land. Det tror jeg ingen av oss burde gjøre.

Jeg syns det er utrolig arrogant at man forsøker å ta æren for den velstand, og den lykke vi i dag opplever, samtidig som man fraskriver seg ansvaret for den blodige historien som også ligger til grunn. Skal man ta æren for det ene, ja så bør man også ta ansvar for det andre. Og hvem vet? Er vi egentlig lykkligere en buddhistene i Thailand, eller ateistene i Japan? Tja, svaret ligger meg ikke så helt opp i dagen. Det vi kan si er at det er en sammenheng statistisk sett som viser at de mest sekulære statene er de som har det best. Dette går kanskje ikke helt til min fordel, for det er jo fullt mulig å argumentere for at reformasjonen på sikt førte til gudløshet og sekularisering. Det er logisk . 


1 liker  
Kommentar #5

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

God dag mann,- økseskaft !

Publisert over 4 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Tja, her var det mye rart. Har jeg lagt merke til hvordan det er fatt der de kristne forvaltere ikke er kommet til, spørres det....

Og du beskylder meg for arroganse. Jeg har ikke snakket om kristne forvaltere som ikke har fått kommet til. Det jeg snakker om her er den kristne nestekjærlighets Ånd som ikke har fått kommet til.

Når du så i neste åndedrag nærmest gir denne Ånd ansvaret for bl.a. Holocaust og andre uhyggeligheter, som jeg faktisk har hørt før her på VD. Da er nivået så lavt at jeg gir meg med det.

Det kunne vert interessant å drøfte hvorfor onde åndsmakter alltid har forsøkt å ødelegge, og å bryte ned de gode gjennom hele historien. Men da trengs det noe mer empirisk fotfeste, og ikke bare løse antagelser ut fra en overfladisk og grunn historieforståelse.

Ha en fin dag videre !

Kommentar #6

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Økseskaft?

Publisert over 4 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke snakket om kristne forvaltere som ikke har fått kommet til. Det jeg snakker om her er den kristne nestekjærlighets Ånd som ikke har fått kommet til.

Nei du har kanskje ikke det? 

Leigulen: Forskjellen ser vi i de samfunn hvor kristendommen, med eller uten dårlige forvaltere IKKE har fått kommet til. Har du lagt merke til dette?

Jeg er ikke helt sikker på dette. Jeg ser mye nestekjærlighet blant kristne, men det gjør jeg også i andre samfunn. Du ba meg se på tilstanden i land der ikke kristendommen har kommet til. Det må da være lov  å vise til tilstanden i vår egen lekegrind, og ta et tilbakeblikk på vår egen historie før vi flagger vår fortreffelighet.  Skal vi skylde andres lands svakheter på manglende kristendom, mens våre egne svakheter skal skyldes onde ånder? Man skal altså sile bort alt det bra og så gi kristendommens æren for det, mens alt det negative skyldes djevelen og onde ånder og ikke har noe med kristendom å gjøre? Er ikke det å jukse litt? 

Du etterlyser empirisk fotfeste, for hva? For åndsmakter? Det blir litt vanskelig å ha en seriøs debatt om vi skal legge til grunn åndsmakter, spøkelser, tusser og troll. Jeg tror heller ikke åndsmakter vektlegges når seriøse historikere debatterer seg imellom.

Det forteller meg litt når du må avslutte debatten med at jeg som motpart er for grunn og overflatisk. Men for all del, ha en fin kveld du også. 


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere