Verdidebatt

Vagt om verdier i Vårt Land

Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en, så har KrF deltatt med klar tale og tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

JEG HAR STOR respekt for Vårt Lands redaktør Åshild Mathisen og leser hennes kommentarer med betydelig interesse. Derfor ble jeg overrasket av resonnementet hennes onsdag 23. august, som virker både underlig og til dels selvmotsigende.

På den ene siden hevder Åshild Mathisen at verdier som kulturell markør er det som brenner nå, og forventer klarere tale fra KrF og partiets leder. Knut Arild Hareide bør «med sin sterke gudstro» og oppvekst på Bømlo kunne treffe debatten om vårt flerreligiøse samfunn. Alle som har hørt Knut Arild tale om oppveksten på bedehuset har hørt ham
 gjøre nettopp dette. Hva forventes, mer konkret? Skal KrF bli mer kristelig, ikke minst i omtalen av «markør»-spørsmålene? Og mindre folkelig og familievennlig?

Utfordre begge veier. På den andre siden forventer Mathisen tilsynelatende at KrF skal velge side i norsk politikk. Hun mener at KrF «veksler fiendebilder fra uke til uke», og derfor er «uklart». Det å tilhøre det politiske sentrum, slik KrF gjør, innebærer imidlertid ikke et verdivakuum. Vi kommer til å fortsette å utfordre både Arbeiderpartiet og Frp i verdispørsmål utfra vårt eget ståsted. Dessuten hører verdistandpunkter i liten grad til høyre-venstre aksen i norsk politikk.

KrF var tidlig på banen i verdidebatten. Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en har vi deltatt med tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid. Lenge før Linda Helleland og Ola Borten Moe i forenklet versjon snakket om norske verdier på pilegrimsleden, tok KrF konfrontasjonen med Sylvi Listhaug og bidro til verdidebatten.

Deretter har KrF utfordret hele det politiske Norge i konkrete verdipolitiske saker i flere omganger i denne valgkampen, blant annet på førstesiden i Vårt Land.

Verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er ikke «generelle», men utgjør partiets ideologiske grunnlag, som Hareide har fremholdt i flere verdidebatter i valgkampen. Det er dette som er kristendemokrati på norsk.

Klare verdikrav. Derfor har vi stilt ti klare politiske verdikrav til de andre partiene. Velgerne trenger å ta informerte verdivalg. Det er når verdiene skal settes ut i praktisk politikk at de får mening. Så langt har verdidebatten tidvis vært springende og preget av symboler, fremfor politisk innhold. Derfor er det synd at vi ikke har fått svar fra andre partier enn Senterpartiet på våre verdiutfordringer. Med på listen er også en familievennlig politikk, ikke av nostalgiske grunner, men fordi det er et viktig verdispørsmål. Ikke overraskende er det debatten om nestekjærlighet og det å ikke være seg selv nok som er blitt mest intens. Disputtene med innvandringsminister Listhaug har vist med all mulig tydelighet en viktig skillelinje i norsk politikk.

Men det å styrke den kristne kulturarven, dreier seg blant annet også om søndagen, skolegudstjenester og det å lære om kristendommen i skolen. Vi har vært tydelige på at det ikke er mer nøytralitet vi trenger, men verdiforankring og rom for mangfold. Troen skal ha plass i det offentlige rom. Disse er blant KrFs viktigste verdikrav.

Vi skiller oss fra venstresiden som tradisjonelt har vært kritiske til vektlegging av kristendom på bekostning av «livssynsnøytralitet», og fra høyresiden, med Listhaug i spissen, som bruker kristendommen som en motsetning til islam for å definere «norske» verdier. Jeg regner med at det ikke er det sistnevnte Mathisen sikter til når hun savner KrF i debatten om det flerreligiøse Norge. Identitetspolitikk utfra et kristent ståsted ville kle partiet meget dårlig.

Tror ikke på forbudslinjen. Begge fløypartiene, SV og FrP, har fra hver sin posisjon nå lagt seg på den sekulære, livssynsnøytrale linjen. De vil hindre religiøse symboler i det offentlige rom. Her har KrF definitivt vært på. I valgkampen har debatten om religiøse symboler og plagg dreid seg om hijab på skolen og i NRK.

KrF ønsker ikke at barn skal bære hijab og vil at lærerne skal være i dialog med foreldre og hjem om dette. Men vi tror ikke forbudslinjen er rett vei å gå. Det er det bare FrP som vil.

Er det en slik markør-politikk Mathisen etterlyser? Vi tror ikke dette vil hjelpe unge jenter i innvandrermiljøer å fullføre skolegangen.

Ny verdidebatt. KrF har selvsagt ikke monopol på kristne verdier, og vi er glade for at verdier nå diskuteres vidt og bredt. Når selv SVs Bård Vegard Solhjell i sin bok «Uro» tar til ordet for en ny verdikommisjon, vet vi at verdidebatten har nådd langt utover KrFs rekker. Det har vi også sett i valgkampen. Det er bra. KrF var tidlig ute og har bidratt aktivt til dette i en rekke fora.

Selvsagt skulle vi ønske at verdiutfordringene i en ny tid kunne preget mediebildet mer, og fått større oppmerksomhet. Selvsagt skulle vi ønske at ikke hver verdidebatt endte med en debatt om norsk innvandringspolitikk. Dette er imidlertid ikke bare opp til oss. Derfor er det vanskelig å forstå nøyaktig hva Mathisen etterlyser i sin kommentar. Det fremstår rett og slett som ganske vagt fra landets fremste arena for verdidebatt.

Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt