Arne Jensen

2

Hellelands «opplevelser»

Det er oppsiktvekkende at ikke kulturministeren, som også er generalforsamling i NRK, klarer å holde orden i sysakene.

Publisert: 22. aug 2017  /  1132 visninger.

Det er mange som ikke har forstått forskjellen på det å bære religiøse symboler når du er nyhetsoppleser på tv og det bære religiøse symboler i subjektivt vinklede programmer. Men det er oppsiktvekkende at ikke kulturministeren, som også er generalforsamling i NRK, klarer å holde orden i sysakene.

Vårt Lands lederartikkel mandag 21. august oppsummerer på en utmerket måte forskjellen på saken hvor NRKs programleder Siv Kristin Sællmann ikke fikk lov til å bære kors i en nyhetssending og den kommende valgprogramserien «Faten tar valget», hvor programleder Faten Mahdi al-Hussaini vil stille med hijba.

Vårt Land sammenfatter slik:

«I visse roller er nøytralitet et ideal og en nødvendighet. I andre roller er subjektivitet både greit og ønskelig. Så lenge NRK praktiserer disse retningslinjene konsekvent og på en måte som folk forstår, er det ingen grunn til å beskylde kanalen for diskriminering».

Sællmann-saken handlet om at journalister og nyhetsopplesere må fremstå som mest mulig objektive og ikke fremme bestemte politiske eller religiøse syn. NRKs avgjørelse om at Siv Kristin Sællmann ikke kunne bære kors som nyhetsoppleser er helt i tråd med prinsippene for integritet og troverdighet slik disse er trukket opp i kapittel 2 i Vær Varsom-plakaten.

I programmet «Faten tar valget» er hele poenget at det skal være subjektivt. Det er personen Faten programmet handler om. Som nyhetsoppleser skal det derimot handle om alt annet enn nyhetsoppleseren. Dette har NRK gjort godt rede for. Og selv om det fører til massive reaksjoner (det gjør jo gjerne enhver nyhetssak om hijab), så forstår de fleste velorienterte mennesker denne distinksjonen. Tilsynelatende med unntak av kulturministeren. «Slik jeg tolker det har NRK i dag falt på en annen avgjørelse enn de gjorde i 2013», sier Helleland til Vårt Land, og fortsetter med at «Det vil være grunn til å tro at man nå har rom for andre religiøse symboler og det er positivt». 

Hvor tar kulturministeren dette fra? Hvordan klarer hun å «tolke» dette på denne måten?  

NRKs avgjørelse i kors-saken ville etter alle solemerker vært akkurat den samme i dag. Og Faten Mahdi al-Hussaini ville aldri fått lov til å bære hijab på tv dersom rollen hennes var å være nyhetsoppleser på NRK. Hva er nytt? Jo at en muslimsk programleder, i en programserie hvor nettopp hun som person er det bærende elementet, får bære hijab. Men religiøse symboler har vel aldri vært tabu i NRK?  Eller har ikke Helleland fått med seg søndagsgudstjenesten. Der florerer det med religiøse symboler, og presten går med prestekrage.

2 liker  
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp!

Publisert over 4 år siden
Arne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Sællmann-saken handlet om at journalister og nyhetsopplesere må fremstå som mest mulig objektive og ikke fremme bestemte politiske eller religiøse syn. NRKs avgjørelse om at Siv Kristin Sællmann ikke kunne bære kors som nyhetsoppleser er helt i tråd med prinsippene for integritet og troverdighet slik disse er trukket opp i kapittel 2 i Vær Varsom-plakaten.

I programmet «Faten tar valget» er hele poenget at det skal være subjektivt. Det er personen Faten programmet handler om. Som nyhetsoppleser skal det derimot handle om alt annet enn nyhetsoppleseren. Dette har NRK gjort godt rede for. Og selv om det fører til massive reaksjoner (det gjør jo gjerne enhver nyhetssak om hijab), så forstår de fleste velorienterte mennesker denne distinksjonen.

Jensen, Vårt Land (og NRK) har selvsagt helt rett.  Jeg slutter aldri å undre meg over hvorfor så mange (blant dem en kulturminister) ikke greier å tenke prinsipielt.

1 liker  
Kommentar #2

Øyvind A. Jørgensen

23 innlegg  37 kommentarer

Prinsipper og valgprogram

Publisert over 4 år siden

Jeg hører til dem som ikke forstår at lederen av et valgprogram kan være fritatt fra objektivitetskravet, og mener det er forskjellsbehandling å tillate religiøse symboler i et valgprogram når det er forbudt i nyhetssendinger.

Objektivitetskravet må  gjelde

Objektivitetskravet i debatt- og nyhetsprogrammer er begrunnet i programmenes funksjon og egenart, og forbudet mot religiøse symboler er knyttet til dette kravet. Like høye krav til objektivitet og uavhengighet er satt til medarbeidere i valgprogram, og det ligger i sakens natur at det må være slik.

Når en skal avgjøre om objektivitetskravet skal gjelde for andre typer program, er det ikke nok å se hva disse programmene kalles eller hvilken gruppe de tilhører. Man må f.o.fr. spørre hvilken funksjon programmet har, hvilken sammenheng det står i osv., og om de krav som stilles til objektivitet i andre program også er relevante her.

Når jeg ser hvordan «Faten tar valget» blir presentert, mener jeg dette programmet klart må komme inn under objektivitetskravet. Det blir presentert som en «valg-dokumentarserie.» Det skal formidle kunnskap om de ulike politiske miljøene og ikke minst bringe nyheter fra valgkampen. Det kommer til å innneholde samtaler, meningsutvekslinger, kommentarer og vurderinger. Bakgrunnnen er at «mange unge ikke aner hva de skal stemme» og «kanskje vet for lite om politikk.» Dette skal nå NRK og Faten Mahdi Al-Hussaini hjelpe dem til å bli litt klokere på.

Faten tar valget - og påvirker

For NRK, Vårt Land og mange andre er det visst helt selvsagt at dette programmet ikke kommer inn under noe objektivitetskrav, men det er vanskelig å få øye på en eneste refleksjon over forholdet mellom dette programmets funksjon og de grunnleggende prinsippene som gjelder for objektivitet i vårt samfunn. Ikke engang det at programlederen og NRK vil påvirke seerne i deres partivalg, har vakt noen bekymring. Seerne vil bli kjent med Faten bl.a. gjennom fire fjernsynssendinger. De vil sikkert oppleve henne som en sympatisk og klok person og lytte til henne. Så skal hun, håper hun, finne «sitt parti.» Hvilket det er, får seerne vite før de går til valgurnene.

I stedet for refleksjon over valgprogram og objektivitet får vi høre igjen og igjen: «Faten er subjektiv. Hun skal være subjektiv. Slik er konseptet.» Ja, dette har NRK bestemt. Jeg mener at objektivitetskravet til en valgdokumentar ligger på et dypere, mer prinsipielt plan. Det er ikke noe en redaksjon skal kunne sjalte ut eller inn etter eget valg.

Programmene er ikke vesensforkjellige

Hvis man skal avgjøre på en rettferdig måte om det er diskriminerende at én programleder får bære et religiøst symbol mens en annen ikke får, er det ikke nok å si at «dette skal være subjektivt.» I så fall har den ene parten fått lov til å avgjøre saken i egen favør. Det som eventuelt skulle bli konklusjonen, er gjort til premiss, og man får det svaret man har bestilt: «Fordi programmet er definert som subjektivt, gjelder ikke kravet om objektivitet. Fordi det ikke er krav om objektivitet, er programmet annerledes enn et nyhetsprogram. Fordi pogrammet er annerledes enn et nyhetsprogram, har programlederen rett til å opptre subjektivt - og bære et religiøst symbol.» Mitt poeng er at man må avgjøre om det er grunn til å sette ulike objektivitetskrav til de to programmene. Da er det ikke nok å vise til visse ulikheter eller forskjellige navn på programmene. Spørsmålet er om det er vesentlige forskjeller, vurdert i forhold til behovet for objektivitet. Etter min mening er ikke dette valgprogrammet og et nyhetsprogram vesensforskjellige i så måte.

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere