Verdidebatt

Stans jaget etter det perfekte

Et samfunn som kun ønsker «perfekte» mennesker, blir et fattigere samfunn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

HVA SLAGS samfunn ønsker vi? Hva er et menneskeliv verdt? Jeg er takknemlig for Erik Lundes nye bok Uønsket. Mennesket i sorteringens tid. Der stiller han disse grunnleggende spørsmålene blant annet gjennom et blikk på India som i løpet av de siste 50 årene har mistet 50 millioner kvinner. Disse kvinnene har blitt sortert bort. Jentebabyer kastet i søppelkasser. Fordi de var kvinner. Fordi de var uønsket. Det er så sterkt å lese om at man knapt kan forestille seg det.

Menneskeverdet er skjørt. Den siste tiden har det pågått mange debatter om hva menneskeverd er og hvem som har mulighet til å leve et «godt liv». Hvilke liv er fullverdige? Hvem skal ha rett til å bli født? Hvor gamle skal vi bli? «Menneskeverdet er skjørt. Vi har sett mange eksempler på hvor raskt menneskeverdet krenkes dersom det ikke pleies og forsvares. Vi må, som samfunn og ansvarlige borgere, stå opp for likeverdet og mangfoldet hver eneste dag», skriver Lunde i sin bok.

KrF mener alle har like mye rett til å bli født. Hvorfor? Jo, fordi alle mennesker har en ukrenkelig­ verdi i kraft av å være menneske. Retten til liv er den mest grunnleggende menneske­retten, og den må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.

Jeg støtter Lundes overbevisning om at mennesket har umistelig verdi, uansett egenskaper og evner. Ingen liv er vel fullverdige liv, hvem skal bedømme det? Og hvor leder dette oss hvis vi begynner å tenke at bare «gode liv» er verdt å leve?

Samfunnets etiske kompass. I debatter om selektiv abort og dødshjelp snakkes det om «verdig liv». KrF mener menneskeverdet aldri kan graderes slik. Hvem bedømmer hvilke liv som er verdt å leve? Hvem vet på forhånd hva et menneske skal oppleve av lykke og smerte? Nei, vi må som Lunde skriver «bekjempe alle praksiser som fratar mennesker livet på grunn av hvem de er, hvordan de ser ut, på hvilken måte de lever sin liv og hva de kan bidra med i samfunnet.» Her trengs det politisk lederskap som kan justere og ­kalibrere samfunnets etiske kompass slik at vi ikke sorterer vekk mennesker. Derfor er det etikken som må styre teknikken­ – ikke omvendt.

Jeg tror Lunde har rett når han sier at vi lever i en tid der forestillinger om mennesket som legitimerer at noen velges bort har vind i seilene. KrF kjemper for å verne om menneskeverdet og sikre et godt samfunn for alle mennesker.

Vi vil beskytte barna og de svakeste i samfunnet. Ingen er tjent med at barn tingliggjøres og at synet på barn og barns rettigheter svekkes. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer oss og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Nei, det tror jeg blir et kaldt samfunn, og et samfunn der menneske­verdet og menneskerettighetene får dårlige kår.

Utvider perspektivet. Noe av det beundringsverdige med Lundes­ bok, er at han gjør kampen mot sorteringssamfunnet til noe mer enn et kristent verdispørsmål. Det er rett og slett et spørsmål om samfunnssyn som både humanister, agnostikere, muslimer og alle andre mennesker­ må ta stilling til. Derfor er det også interessant å merke seg at debattanter som humanisten Morten Horn og Per Fugelli har tatt til motmæle mot reisen til sorteringssamfunnet.

Den siste tiden har det blitt heftig diskutert hva som er norske verdier. Lunde spør betimelig i intervju med Vårt Land: «Er det i pakt med norske verdier å ­velge bort barn med Downs?»

De fleste norske partier sier de er mot sorteringssamfunnet, men samtidig går mange inn for stadig mer presis fosterdiagnostikk. Det er et paradoks. Jeg er glad for at leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, sa på Arendalsuka at «flertallet i Bioteknologirådet er enige om at vi ikke skal lage et samfunn som setter i system en jakt på fostre som kan ha en alvorlig sykdom gjennom å gi testing som et obligatorisk tilbud til gravide.»

Men jeg er bekymret for at jaget­ etter å luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med et verdig liv skaper et samfunn der kun «perfekte mennesker» er tillatt.

Etikken først. Jeg gjentar derfor KrFs mantra i menneskeverdspørsmål: Etikken må styre teknikken.

Med boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid har Erik Lunde løftet menneskeverddebatten opp på et nivå den hører hjemme, der han skriver om sorteringens utfordringer med varme, saklighet og prinsipiell klokskap. Boka bør leses av alle som ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til noen av samfunnets vanskeligste etiske spørsmål.

Jeg og KrF vil kjempe for alle menneskers rett til å leve verdige liv i alle livets faser. Menneskeverdet er en helt grunnleggende verdi for vår politikk: Et JA til KrF er et NEI til sorteringssamfunnet!

Knut Arild Hareide

Partileder KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt