Kommentar

Papirlest

Norge er fullt av lesehester. Men vi leser annerledes enn før.

Er du en av dem som kjenner det digitale presset, og føler deg teknologisk bakpå hvis du ikke forlengst har gått over til lesebrett? Og rett i forsvarsmodus fordi du fortrekker å lese en tekst på papir, ikke bare digitalt?

En trøst er at det er fordeler med å lese på gamlemåten. Det kan være godt å tenke på når du havner i diskusjoner om hva som er best. Og ha noen argumenter når du får høre at du er nostalgisk og sentimental, ikke praktisk og papirsparende.

Å lese bøker er bra for deg, uansett hvordan. Faktisk kan seks minutters lesing hver dag redusere stressnivået med nesten 70 prosent, ifølge en undersøkelse fra universitetet i Sussex. Andre undersøkelser forteller at hjernen hos eldre som leser bøker, fungerer bedre. Du holder deg skjerpa lenger og sover bedre.

Ulik opplevelse.

Men tekst på papir og tekst på skjerm er nødvendigvis ikke det samme, selv om ordene er det. En studie fra 2014, ledet av professor Anne Mangen, viste at de som leste en novelle på lesebrettet Kindle, husket mindre av fortellingen enn de som leste den samme på papir. Studentene som deltok skulle plassere 14 hendelser i fortellingen i riktig rekkefølge. Kindle-leserne klarte bare halvparten av det papirleserne husket. Mangen er professor på Lesesenteret ved universitetet i Stavanger, og prosjektet vakte stor interesse.

Opplevelsen av boka du leser, hvordan den kjennes, hvor tykk den er, hvordan papiret er, forteller at vi ikke «bare» leser med øynene, men at det er andre sanser med i prosessen. Vi blar i boksider annerledes enn på skjerm. Man kan bla frem 
og tilbake, og at den sanselige, direkte opplevelsen kan gi deg et mentalt kart over handlingen.

Vi leser. 

Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kartlegger hvor mye vi ser på TV, strømmer, hører på radio, leser aviser, blader og bøker, på alle plattformer.

Statistikken forteller det vi vet: Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på nett per dag. Da er det nærliggende å tro at det går utover boklesing, men slik er det ikke. Tvert i mot, vi leser mer enn før: Andelen som leste trykte bøker en gjennomsnittsdag, var 17 prosent i 1997. I 2016 var tallet 25 prosent. Derimot, skriver SSB, var det kun 2 prosent som leste elektronisk bok i løpet av et døgn.

Og så godt som alle sier at de leser minst én bok i året.

Men hvordan vi leser de bøkene, er i endring, og engasjerer mange vitenskapsfolk verden rundt.

Forstå.

En av dem er forskeren Maryanne Wolf. Hun er bekymret for at den overfladiske måten vi leser på, påvirker vår evne til langlesing, og fokusere over tid.

Etter internett oppfatter hjernen tekst annerledes enn før. Lesevanene har endret seg. Vi skanner teksten mer og bruker den samme metoden når vi leser bøker.

På nettet hopper vi fram og tilbake, skroller og klikker på lenker. Det, hevder Wolf, gjør det stadig vanskeligere for folk å sette seg ned og virkelig gå inn i en bok.

Det har fått noen til å starte langlesingsklubber, hvor poenget ikke er å diskutere innholdet i bøkene de leser. Nei, de møtes, skrur av mobilene, leser i stillhet en times tid, før de går hjem igjen.

Digital støy. 

For det er det at den digitale støyen blir borte, som er det beste ved å lese på papir. Papir har ingen forstyrrelser. Ingenting som er mer fristende eller som krever oppmerksomhet. Ingen e-poster, Facebook, snap eller nettaviser. Ikke Yr for å se hvordan været blir til uka, eller sjekke lavpriskalenderen til et flyseselskap, uten å ha ferie til gode.

En papirbok har bare ordene på siden. Og det er 
nok.

På trykk i Vårt Lands papirutgave 15.august 2017

Foto: Unsplash.com

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar