Odin Fredrik Rustad
Til tross for Hadia Tajiks behov for å understreke at «Gud sitter ikke APs programkommité» (VG 22/4) i forbindelse med FrPs protest mot å innføre et «tredje kjønn», har flere kadre fra AP i det siste gitt sterkt uttrykk for sitt behov for å definere essensen av hva det vil si å være kristen. Sist ut har vært stortingsrepresentant for AP Martin Kolberg og Frank Aarebrot.
Martin Kolberg forsøkte (Dagbladet & VG 26/7) seg med at Listhaug «mangler forståelse for kristen nestekjærlighet» ettersom hun «omtaler folk som har rømt fra død og fordervelse som om de skulle være et problem for oss […] Hun snakker om dem som økonomiske migranter, men det er de ikke.» Men Kolberg lyver. Ifølge FNs humanitære organisasjon var kun 2.65 % av migrantene som ankom Italias kyst i 2016 flyktninger. EU-president Donald Tusk er også klar over dette, og kaller derfor migrantene «ulovlige» etter lang tid med bruk av begrepet «irregulære migranter». «Sannheten skal sette dere fri» lød Jesu ord. Kolberg kan bruke tiden frem til september på å gjøre seg kjent med kristne kjensgjerninger, som f. eks. at du ikke skal bære falskt vitnesbyrd om din neste – om han bryr seg om Kristus for annet enn å sverte andre til egen vinning.
Videre hører det til vår troskap til Kristus at vi gir akt på det skapte liv, som Gud sa at var «godt», og i sin helhet «meget godt» faktisk. Følgelig ønsker vi som kristne at våre angivelig representative politikere begrenser tap av menneskeliv til et absolutt minimum. Dette vil innebære å sette en full stopper for menneskesmuglerne i Libya, som utnytter unge afrikanske lykkejegere, og i mange tilfeller sender dem i døden – over 2300 i tallet for 2017.
Situasjonen slik den er i Middelhavet er ikke noe eksempel på nestekjærlighet eller medmenneskelighet. Stadig flere oppmuntres til å sette seil mot Europa, siden de regner med å bli plukket opp like utenfor den Libyske kysten. Selv om NGOene selv rister på hodet av at deres arbeid direkte setter mennesker i fare, bekreftes denne «dra-effekten» av Frontex (EUs egen grense- og kystvakt), i deres årlige rapport (side 32). Som kristne solidariserer vi oss først og fremst med deres sikkerhet fremfor ambisjoner om migrasjon. Om Kolberg tenker motsatt, får det være hans sak.
Vi ber våre politikere se til Australia, der antall omkomne migranter til sjøs er redusert til null, siden Tony Abbott kom til makten og innførte sin restriktive linje.
Angrepet fra en annen AP-kader kom fra Aarebrot (Dagsavisen 28/7), som mener at det bare er personen Sylvi som trekker kristne til å stemme FrP. Han synes å legge til grunn en forutsetning om at det ikke finnes sammenheng mellom troskap til Kristus og det å ønske at våre politikere skal sette en stopper for at hensynsløse menneskesmuglere kontrollerer ferdsel inn, ut og gjennom kontinentet. En annen viktig kjennsgjerning ved den kristenorienterte moral er rettferdighetens status, som blir gitt avgjørende rolle av Mesteren i Bergprekenen. Aarebrot og Kolberg later til å innbille seg at noen kristne tror på nåde uten rettferdighet. Nåden er snarere fullbyrdelsen av rettferdigheten, men forutsetter at alle mennesker av god vilje nettopp legger viljen til for dette, og gjør seg til redskap for Herrens fred.
Ved Guds godhet skal nasjonenes frelser rettlede dem, men det er langt fra rettferdig av Europa å legge til rette for en exodus av unge menn, som har en misjon hjemme som sønner, brødre, ektemenn og ikke minst borgere med makten til å se til at Herrens vilje skjer på jorden som i himmelen.
Signert,
Odin Fredrik Rustad
Martin Drange,
Johan R. Honkainen Gyllenspetz
Sofia Dahl,
Petter Kirkeholmen
Solveig Melås
Rune Eidsaa
Øyvind Johannes Evenstad
Sivert Ellingsen
Kjetil Ravn Hansen
Thor Dag Halvorsen
Kjell Skartveit
Dette innlegget ble sendt til Vårt land for over to uker siden, uten svar overhodet.
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
Man kunne ramset opp mange kjente kristne forfattere som har dvelt over fornøydheten og iveren etter å bevare status quo. Jeg lette etter C.S. Lewis omtale av middelklassen, men fant den ikke i farten. Derimot sier en annen kjent og respektert kristen forfatter dette:
“Nor is it the spirit of those Christians - alas, they are many - whose ambition in life seems limited to building a nice middle-class Christian home, and making nice middle-class Christian friends, and bringing up their children in nice middle-class Christian ways, and who leave the sub-middle-class sections of the community, Christian and non-Christian, to get on by themselves.
The Christmas spirit does not shine out in the Christian snob. For the Christmas spirit is the spirit of those who, like their Master, live their whole lives on the principle of making themselves poor - spending and being spent - to enrich their fellowmen, giving time, trouble, care and concern to do good to others - and not just their own friends - in whatever way there seems need.”
― J.I. Packer, Knowing God
For all del: Jeg sitter i glasshus. Og et C.S. Lewis sitat fant jeg dog:
“To be a Christian means to forgive the inexcusable because God has forgiven the inexcusable in you.”
― C.S. Lewis
I så måte synes jeg Lewis beskriver nåden bedre enn forsøket på å knytte nåde og rettferdighet i åpningsinnlegget. Jeg er faktisk nysgjerrig på teologien man synes å hevde å ha i ryggen her.
Takk for noen fine sitater. Det første beskriver nok dessverre meget godt hvordan mange norske kristne i dag tenker, selv på et åndelig plan. Hareides mest ufravikelige mål er jo bistandsmålet på 1 pst av BNP – hvorav over halvparten av pengene brukes _i_ Norge. Frelsen er altså å få flest mulig mennesker til å leve som middelklassenordmannen. Drit i misjonering, liksom.
Men jeg må si at jeg ikke skjønner hvorfor du tar opp sitatet til Lewis om å tilgi det utilgivelige. Jo, jeg skjønner nok hva som menes, selv om jeg likesom Lewis vil mene at det egentlig ikke er jeg som virkelig gir tilgivelse (men Gud i skriftemålet). Vi andre som eventuelt kjenner noen som har gjort noe «utilgivelig» kan håpe på at personen søker Guds tilgivelse, og deretter anerkjenne dette. Men altså dette er jo strengt åndelig. Om noen i min familie drepte et annet familiemedlem, kunne jeg anerkjenne at gjerningspersonen er tilgitt av Gud, men i forlengelse av dette vil det være naturlig for gjerningspersonen å anse den verdslige straffen som anledning til å gjøre bot.
Dette har en viss overføringsverdi til det politiske, det er klart. Men jeg skjønner ikke hvordan du ser en sammenheng her. Ja, jeg kan gjerne tilgi disse unge mennene for at de forlater mødrene og søstrene sine, men de skal uansett sendes hjem igjen, om de skal ha håp om å gjøre opp for seg. Hvis ikke du har lest om eller sett videointervjuer med de landsbyene av etterlatte mødre og søstre, så anbefaler jeg at du gjør det så snart du har anledning.
Den læren jeg støtter meg på angående rettferdighet og nåde finner du ved å lese evangeliene … hverken mer eller mindre. Nåden bryter ikke med naturen, den fullbyrder den.
Vennlig hilsen
Innlegget retter oppmerksomheten mot migreringen over Middelhavet har flere årsaker og konsekvenser. Afrikas demografiske utvikling er en sentral årsak. At folk søker en bedre fremtid i Europa kan forstås, men ikke dermed aksepteres som en god løsning. Etterhvert som klimaproblemene synliggjøres stadig mer kan vi vente en kraftig forverring, - om det ikke settes inn kraftigere tiltak.
Mye av den politiske retorikken om temaet er nedslående. Det gjelder de fleste sider i debatten.
Tatt i beste mening kan jeg følge innlegget et stykke på vei, men med den siterte innledningen fra kommentar #3 faller jeg av. Rustad bruker Knut Arild Hareide som eksempel for å illustrere Rosbergs sitat av Packer. Jeg vil be Rustad forklare koblingen han gjør der.
Det kan se ut som Rustad implisitt hevder at det er viktigere for Hareide at det brukes minst én prosent av BNI til bistand enn at bistanden skaper resultat. Den som leser Kristelig Folkepartis utviklingsmelding, Veivalg er verdivalg, forstår at det er feil. Stortingsbehandlingen av representantforslaget fra Hareide m.fl. om reform av utviklingspolitikken er også et godt eksempel.
Her er forøvrig et bibelvers som innvandringsliberale kristne burde føle seg truffet av i og med at sannheten (den vår Gud snakker høyt om) er at ikke-vestlig innvandring unektelig rammer velferden i vårt land og derved vår neste nordmann og egen familie:
1. Tim 5,8
8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
