Nedrige angrep på motivene til kristne stemmere

Martin Kolberg forsøkte (Dagbladet & VG 26/7) seg med at Listhaug «mangler forståelse for kristen nestekjærlighet» ettersom hun «omtaler folk som har rømt fra død og fordervelse som om de skulle være et problem for oss […] Hun snakker om dem som økonomiske migranter, men det er de ikke.» Men Kolberg lyver. Ifølge FNs humanitære organisasjon var kun 2.65 % av migrantene som ankom Italias kyst i 2016 flyktninger. EU-president Donald Tusk er også klar over dette, og kaller derfor migrantene «ulovlige» etter lang tid med bruk av begrepet «irregulære migranter». «Sannheten skal sette dere fri» lød Jesu ord. Kolberg kan bruke tiden frem til september på å gjøre seg kjent med kristne kjensgjerninger, som f. eks. at du ikke skal bære falskt vitnesbyrd om din neste – om han bryr seg om Kristus for annet enn å sverte andre til egen vinning.

Videre hører det til vår troskap til Kristus at vi gir akt på det skapte liv, som Gud sa at var «godt», og i sin helhet «meget godt» faktisk. Følgelig ønsker vi som kristne at våre angivelig representative politikere begrenser tap av menneskeliv til et absolutt minimum. Dette vil innebære å sette en full stopper for menneskesmuglerne i Libya, som utnytter unge afrikanske lykkejegere, og i mange tilfeller sender dem i døden – over 2300 i tallet for 2017.

Situasjonen slik den er i Middelhavet er ikke noe eksempel på nestekjærlighet eller medmenneskelighet. Stadig flere oppmuntres til å sette seil mot Europa, siden de regner med å bli plukket opp like utenfor den Libyske kysten. Selv om NGOene selv rister på hodet av at deres arbeid direkte setter mennesker i fare, bekreftes denne «dra-effekten» av Frontex (EUs egen grense- og kystvakt), i deres årlige rapport (side 32). Som kristne solidariserer vi oss først og fremst med deres sikkerhet fremfor ambisjoner om migrasjon. Om Kolberg tenker motsatt, får det være hans sak.

Vi ber våre politikere se til Australia, der antall omkomne migranter til sjøs er redusert til null, siden Tony Abbott kom til makten og innførte sin restriktive linje.

Angrepet fra en annen AP-kader kom fra Aarebrot (Dagsavisen 28/7), som mener at det bare er personen Sylvi som trekker kristne til å stemme FrP. Han synes å legge til grunn en forutsetning om at det ikke finnes sammenheng mellom troskap til Kristus og det å ønske at våre politikere skal sette en stopper for at hensynsløse menneskesmuglere kontrollerer ferdsel inn, ut og gjennom kontinentet. En annen viktig kjennsgjerning ved den kristenorienterte moral er rettferdighetens status, som blir gitt avgjørende rolle av Mesteren i Bergprekenen. Aarebrot og Kolberg later til å innbille seg at noen kristne tror på nåde uten rettferdighet. Nåden er snarere fullbyrdelsen av rettferdigheten, men forutsetter at alle mennesker av god vilje nettopp legger viljen til for dette, og gjør seg til redskap for Herrens fred.

Ved Guds godhet skal nasjonenes frelser rettlede dem, men det er langt fra rettferdig av Europa å legge til rette for en exodus av unge menn, som har en misjon hjemme som sønner, brødre, ektemenn og ikke minst borgere med makten til å se til at Herrens vilje skjer på jorden som i himmelen.

Signert,

Odin Fredrik Rustad

Martin Drange,

Johan R. Honkainen Gyllenspetz

Sofia Dahl,

Petter Kirkeholmen

Solveig Melås

Rune Eidsaa

Øyvind Johannes Evenstad

Sivert Ellingsen

Kjetil Ravn Hansen

Thor Dag Halvorsen

Kjell Skartveit

Dette innlegget ble sendt til Vårt land for over to uker siden, uten svar overhodet.