Fastlegeordningen

Leger er mennesker de også. De er flinke på sine ting, og mangler kunnskaper på andre ting. Når du skifter lege, kan kanskje den noe mer om det du feiler, enn den andre legen kunne, eller kanskje ikke.

Jeg følte meg dårlig og bestilte time hos min fastlege. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne komme om 3 måneder. Jeg visste jo hva jeg feilte. Det burde vært unødvendig å hangle i 3 måneder ekstra fordi jeg hadde Borelia. Jeg ble jo bare verre og verre, og min rekonvalesenstid ble jo mye lenger!

Veldig mange vet hva de feiler. Da burde en kunne ha en ordning som medfører at du får behandlig raskt. Derfør bør vi heller ha en "pool" av leger som kan ta i mot deg når du trenger det, og ikke stå i kø hos en fastlege.

Er du fastlege, vi du alltid ha en del hypokondere på skulderen. Fastlegene skjønner jo det, men hva kan de gjøre? Du vil også ha en del pasienter som heller trenger en psykolog. En lege fortalte meg at den beste resepten han kunne skrive ut, til enkelte pasienter var: "En god venn", men det valget fantes ikke i reseptblokken.

Vi vet jo at leger alltid har hatt problemer i selskaper. "Å - jeg har så vondt i armen min, hva kan det være?  Jeg kan fortelle dere at dataingeniører har det meget verre. Alle har problemer med datamaskinen sin! Da må legen si "Gå til en undersøkelse" Dataingeniøren må si "Kjøp en ny en". Å kjøpe en ny datamskin er fort gjort. Det å gå til legen er en lang prosess. Derfor fungerer ikke fastlegeordningen.

De som har penger, finner en lege, raskt, uansett. De som ikke er så bemidlet blir utsatt for et sosialdemokratisk system som tar månedsvis.

Skal jeg reparere bilen min, er det gjort på dagen. Der har vi et system som fungerer. Skal jeg reparere kroppen min, som faktisk har litt mer verdi for meg, nei, da tar det månedsvis.

Hvorfor heller ikke lage et system som fungerer?