Årsak og ­virkning

I kveld og i morgen markerer jøder verden over fasten og sørgedagen Tisha Beav. Tisha beav betyr niende dag i ­måneden Av, dagen som markerer sorgen over fallet av tempelet i Jerusalem (både første og andre). Reglene for dagen er flere, og kombinerer tradisjoner knyttet til faste­dager med sorgritualer som jøder følger i perioden etter man mister en av sine nærmeste. Om kvelden sitter man på gulvet eller på lave stoler i synagogene, med kun små lys, mens man leser Klagesangene, boken fra bibelen som vanligvis tilskrives profeten Jeremias. Eller man leser annen religiøs poesi med innhold knyttet til dagens sorgtunge karakter.

Napoleon

Det fortelles at Napoleon ­under felttoget mot Russland reiste gjennom en ­liten jødisk shtetl (landsby). Han ba da om å få komme inn for å se en synagoge fra innsiden. Tilfeldigvis skjedde dette på Tisha Beav, og jødene satt på gulvet i mørket og gråt mens de ba. Da Napoleon fikk høre at jødene sørget over ødeleggelsen av ­tempelet, spurte han når dette hendte. «For cirka 1800 år siden», fikk han til svar. Da han hørte dette, utbrøt han: «Et folk som kan huske sitt land og Tempel i så lang tid, vil helt sikkert komme tilbake til landet og bygge ­tempelet igjen».

Det er ikke bare denne dagen jøder husker tempelet. Hver eneste bønn i jødedommen inkluderer håpet om å oppleve tempelets gjenoppbygging. Dette inkluderer alt fra høytidelige bønner til hverdagens bord­bønner. Både i sorg og glede (som bryllup) minnes Tempelet og Jerusalem. Det er kjent for mange at den jødiske bryllupseremoni avsluttes med at man knuser et glass nettopp for å minnes tempelets ødeleggelse. Tisha Beav har tradisjonelt symbolisert sorgen over eksilet og elendigheten jøder opplevde i store deler av perioden de var bortført fra deres hjemland. Dette elementet har ­mistet mye av sin mening når jøder i dag kan leve i det hellige land med Jerusalem som sin ­hovedstad, og når jøder andre steder i ­verden lever som frie, likestilte borgere.

Klagemuren nærmest

Men tempelet mangler fortsatt! Under de nesten 2000 år med fremmed herredømme i Jerusalem, var det i lange perioder forbudt for jøder å be på Tempelhøyden. Slik ble Klagemuren det nærmeste jøder kunne komme Tempelhøyden, og slik ble Klagemuren et sentralt sted for jødisk bønn. I mellomtiden har deler av Tempelhøyden og Al-Aqsa moskeen blitt hellig også for muslimene.

Det er akkurat 50 år siden Israel fikk ­tilbake gamlebyen i Jerusalem med Klagemuren og Tempelhøyden. Drømmen om å kunne vende tilbake til det hellige land var alltid knyttet til drømmen om gjenoppbyggingen av Tempelet. Det er litt merkelig at man har opplevd det ene, men ikke det
andre. Mange kunne derfor forvente at
jødene nå vil jobbe aktivt for å bygge Tempelet på tempelhøyden igjen. Mange muslimer frykter dette.

Egne veier

Fra profetene i Bibelen lærer vi at årsaken til Tempelets fall var at vi gikk bort fra den rette veien. Profetene klager over jødene som dyrker avguder og som behandler sine medmennesker i strid med Toraens bud. Profetene påpeker at et samfunn uten moral og Gudsfrykt, ikke fortjener et tempel og at Tempelet helt mister sin mening når det ikke klarer å gjøre plass til Gud blant mennesker. Derfor har jøder ­aldri sørget over tempelet gjennom å klage på
babylonerne eller romerne, som ødela temp­lene. Jøder har heller fokusert på å rette sine egne veier, på å bringe samfunnet nærmere et samfunn som Gud synes fortjener et gjenoppbygget tempel.

Jøder har derfor heller ikke jobbet aktivt for å bygge Tempelet, fordi vi venter på et gudommelig tegn på at tiden er inne. Det er ikke gjenoppbyggingen av Tempelet som vil føre til freden og messianske tider, men det er freden og messianske tider som vil få Tempelet på plass.

Bønn forbudt

Israel overlot rett etter seksdagerskrigen administrasjonen av Al-Aqsa-moskeen og Tempelhøyden til muslimene. Jøder kan besøke Tempelhøyden som turister, men jødisk bønn på tempel­høyden er stadig forbudt. Det er viktig at jøder, ­kristne og muslimer gir plass til hverandres Jerusalem. Det vil være et skritt i riktig retning mot forsoning, fred og messianske tider.