Verdidebatt

Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I vår tid kommer det svært på asylsøkere til Norge. Grensene sørover i Europa er stengt med de problemer dette medfører for å forflytte seg fritt. Vi har hatt mange mindreårige asylanter i Norge, men vi har ikke klart å ordne opp for dem på en human og hensiktsmessig måte.

I dag er det blitt skikken at de flykter fra norske asylmottak like før de fyller 18 år. De velger – men foretrekker ikke – et liv under broene fx i Paris fremfor å bli sendt tilbake til krigsrammede Kabul. Mange av disse snakker allerede godt norsk, og vi har lagt ned en del ressurser på integrering mens de likevel har oppholdt seg på mottak. Ved utsendelse vil innsatsen være relativt bortkastet. For Norge ville det være bedre butikk om vi nyttiggjorde oss ressursene disse har i seg for en fremtid i Norge.

Etter normale regler har mange av de unge asylantene ikke krav på å bli. De tør derfor ikke avvente det endelige avslaget og tar saken i egne hender. I Adresseavisen sist helg kunne vi lese intervjuer med bl.a. 30 ungdommer som har bodd på mottak i Trøndelag, og andre som har bodd lenge i Nord-Norge. De holder til under broer under slike boforhold som broer kan tilby. Årsaken er at de ikke ser noe liv der de kommer fra. Vi kunne bøte på denne uverdige tilstanden ved å tillate opphold basert på en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi kan trenge alle slags mennesker til å fylle oppgaver her, men det viktigste for meg er det humanitære premiss som ligger i sakene. Vi kan ikke stilltiende se på at barn skal sendes tilbake til krigsrammede områder for et liv med daglige dødstrusler, like lite som vi kan tolerere at vi skaper uteliggere av dem. Norge – eksportøren av uteliggere til de europeiske land…. Er det noe vi vil vedkjenne oss?

Når myndighetene skal bestemme hvem som skal bli brukes en omstridt test for aldersbestemmelse. Noen leger går god for testen, andre vil ikke bli sett i nærheten av den. Så langt jeg har forstått er det enighet om at testen er omstridt, men at noen velger å utføre myndighetens oppdrag. Feilmarginene er store og man har et tynt grunnlag å bedømme utsendelse på ved denne testen. I realiteten kan man sende ut en sekstenåring som hevder han snart er 18. Norge bør legge til rette for større rettsikkerhet for asylantbarn og gi dem opphold slik at de unngår slike problemer.

Hvor er det trygt å sende mindreårige? I Norge sitter det engstelige foreldre hver sommer og lurer på hva deres voksne ungdommer foretar seg på utenlandske feriesteder. Dette skjer samtidig med at man ikke viser skrupler med å sende barn til land som Eritrea eller Afghanistan. Eritrea er et av verdens virkelig ondsinnede regimer som går inn for å knekke sin befolkning med makt. Det er mange diktaturer i verden, men ikke alle går inn for oppgaven med slik flid som Eritrea. Afghanistan trues av Taliban og rest-IS. Vesten inkludert Norge sender stadig flere soldater. Får IS enda sterkere fotfeste vil vi bli påtvunget en ny og langvarig krig der. Vi vil ikke se på at landet enda en gang utsettes for en ødeleggende strid mht det vesle som er bygget opp der. Da burde det være selvsagt at vi ikke sender barn dit.

Oppfølgingen av slike barn i Afghanistan kan aldri bli god nok. De kan ende som aleneboende på gaten, som kriminelle eller soldater i krigshandlinger. Ikke fordi de ønsker det men av tvang. Vi bør kjenne vår besøkelsestid og skape rammer om unge asylsøkere som sikrer at de får lov å bli i Norge, ta utdannelse og bli integrerte statsborgere. Det er vår humanitære forpliktelse å redde noen som er så utsatt at de ikke har andre enn oss som garantist for sine liv. Vi bør sette oss i rollen som fortsatt garantist så lenge det er behov for det. Norge er nødt til å endre sin politikk på dette feltet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt