Nazister og ytringsfrihet

Jeg hører med blant dem som mener ytringsfriheten har lovbestemte grenser. Og at påtalemyndigheten i for liten grad har benyttet lovverket for å forfølge ytrere som har overtrådt disse grensene.

Men jeg mener også at det viktigste midlet i kampen mot rasistiske, islamofobe, antisemittiske, homofobe og andre diskriminerende ytringer, hets, hatefulle ytringer, mobbing og trakassering, er å ta til motmæle. Det innebærer at vi ikke sitter passivt uten å gjøre noe, men bruker nettopp ytringsfriheten til å imøtegå de uakseptable ytringene, gjerne saklig og med kunnskaper, men også krast og kontant.

For det viktige er at de uakseptable hatefulle og diskriminerende ytringene ikke får spre seg uten å møte motstand. Og her har vi alle et ansvar – også på Facebook.

Det som ikke er akseptabelt er sensur. Sensur er, strengt definert, statlig forhåndskontroll med ytringer. En slik praksis hører autoritære og totalitære regimer til. I en norsk sammenheng har vi ikke en slik praksis lenger. Heldigvis.

Det betyr ikke at man kan ytre hva som helst uten konsekvenser, men at påtalemyndighetene vurderer om loven er brutt, om grensene for ytringsfriheten er overtrådt, etter at en ytring har funnet sted. Slik skal det være. Da vil det være domstolen som avgjør om ytringer er straffbare eller ikke.

Derfor skal ikke myndigheter – og helst ikke andre – nekte noen å trykke noe, arrangere møter eller demonstrasjoner med henvisning til at noe ulovlig kan komme til å bli ytret. Slik sett var det riktig av politiet i Fredrikstad å begynne arbeidet med tilrettelegging av den Nordiske motstandsbevegelsens varslede demonstrasjon i slutten av juli.

Så er det en del som har ment at dette ikke var riktig, at politiet skulle forbudt demonstrasjonen. Men det ville nettopp være sensur og ikke akseptabelt, etter min mening.

Fram til politiloven 4. august 1995 nr. 53 var det i norsk rett et krav om polititillatelse for å kunne benytte offentlig sted til demonstrasjoner, opptog, møter, stand og lignende. I et slikt krav om offentlig tillatelse ligger en form for forhåndskontroll med ytringer. Den tidligere søknadsplikten er altså for lengst byttet ut med en meldeplikt til politiet «i god tid på forhånd», jf. politiloven § 11, 1. ledd.

Dette er viktig for denne overgangen fra søknad til melding har styrket demonstrasjonsretten, men hindrer fortsatt ikke politiet fra en viss form for forhåndskontroll, i form av å nedlegge forbud mot demonstrasjonen eller ved å gi nærmere regler for hvordan den tillyste demonstrasjonen skal foregå. Når dette er rimelig, det fordi demonstrasjoner vanligvis ikke skal forstyrre andres fri ferdsel på en urimelig måte, eller den alminnelige ro og orden. Derfor kan forbud nedlegges «når det er grunn til frykt for» at demonstrasjonen «kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel …». Det viktige er at politiet faktisk skal legge til rette for at demonstrasjoner kan finne sted på en grei måte.

Men det finnes også et annet hjemmelsgrunnlag for å forby demonstrasjoner og det er dersom det «… formål som tilsiktes fremmet [gjennom demonstrasjonen] eller den måten det skjer på, strider mot lov», jf. politiloven § 11, 3. ledd. Er det slik at den Nordiske motstandsbevegelsens formål med demonstrasjonen er ulovlig? Hovedparolen skulle være «Knus homolobbyen». Kan dette tolkes dithen at dette ville bli en demonstrasjon som fremmet et formål i strid med loven? Neppe.

Nei, jeg liker ikke denne parolen, og gitt konteksten som den Nordiske motstandsbevegelsens nazistiske ideologi utgjør, et dette ganske ufyselig. Og samlet sett kan måten parolen blir uttrykt på i demonstrasjoner, være i strid med lovverket. Men det kan vi ikke vite på forhånd.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev i sin tid at: «Her må det trolig innføres en sondring mellom på den ene siden det å demonstrere for at en lov skal endres, og på den andre siden å fremme et krav som ikke lovlig kan innfris. Fordi lover og forskrifter kan endres – om det skjer etter fastsatt oppskrift – vil et krav som for å innfris vil kreve lovendring, ikke være et formål i strid med loven. Demonstrasjoner for et krav som aldri lovlig kan innfris vil derimot kunne sies å være i strid med lov. I praksis kan nok denne sondringen være uklar og stille store krav til demonstrantenes formuleringsevne.»

Kort sagt: Det er ikke rimelig av politiet å forhåndskontrollere – gjennom å sensurere – den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon.

Og det gjorde heller ikke politiet i Fredrikstad. Men så ble det tillyst motdemonstrasjoner. Også dette er i tråd med ytringsfriheten og veldig bra. Da ville det bli tatt til motmæle. Nazistene ville møtte motstand. De ville bli vendt ryggen, de ville framstå som den ekstreme minoriteten de er.

Noen av demonstrantene har imidlertid hatt en så militant holdning – ved å uttrykke at nazi-demonstrasjonen skulle stoppes og lignende. Dermed fant politiet at de kunne forby den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon ved å vise til at andre kunne skape et alvorlig ordensproblem! Men da avstår politiet fra å sikre alles ytringsfrihet og noen skaffer seg vetorett mot andres demonstrasjons- og ytringsfrihet ved å true med vold eller annet bråk.

Dette er uakseptabelt og prinsipielt forkastelig. Det er ikke legitimt å true med vold overfor demonstranter man ikke liker og det er ikke greit at politiet gir etter for trusler om vold og/eller bråk. Politiet skal konsekvent forsvare alles ytringsfrihet.

Vi som er motstandere av nazistenes ideologi og aktiviteter, må ta til motmæle – gjennom offentlig debatt og fredelige motmarkeringer. Ikke gjennom trusler om bråk og vold.

Det er både prinsippløst og trist når såkalt progressive roper på forbud og vil nedkjempe motstandere med vold. Dette uthuler ytringsfriheten. Og det er naivt å tro at begrensninger i ytringsfriheten ikke vil ramme «oss selv» når opinion (det alltid flyktige flertallet) og/eller politi og påtalemyndigheter finner «våre» meninger uakseptable – eller når rasister, nynazister eller andre truer med bråk mot «våre» demonstrasjoner.

Bemerk at den Nordiske motstandsbevegelsen ikke er en forbudt organisasjon. Det er med andre ord ikke kriminelt å være medlem eller delta i organisasjonens virksomhet. Men det kan reises spørsmål om ikke dette er en terrororganisasjon. Med henvisning til deres ideologi og praksis – som inkluderer vold, drap, attentater mm. Dette mener jeg politiet bør etterforske. Det vil også stille medlemskap og deltakelse i deres aktiviteter i et annet lys. Da vil norsk terrorlovgivning kunne komme til anvendelse mot alle medlemmene og deltakerne i organisasjonens virksomheter.