Verdidebatt

Når to blir ett.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Religion er mer opptatt av å adlyde regler enn å søke fellesskap. Religiøsitet dømmer mennesker etter hva det gjør eller ikke gjør. En av nådens største fiender er ofte dette sammensatte nettet av religiøse erstatninger for et intimt personlig fellesskap med Gud.

Jeg har ofte opplevd at at religion ble en erstatning for fellesskap med Skaperen. Den levde lenge på min mottvilje mot å vedkjenne meg min totale avhengighet av Guds fullbrakte verk i Kristi kors. Istedenfor ydmyk avhengighet av Guds verk lette jeg etter måter å bygge en synlig rettferdighet basert på mine gjerninger. Denne formen for religion var i ferd med å bli en uoverstigelig hindring for sant og intimt vennskap med min Skaper.

Evangeliets budskap er ikke at jeg endelig kan finne hvordan jeg eller Gud en gang for alle kan forbedre meg selv, men at jeg kan la Jesus være hos meg og i meg som han har lovet å være ved sin Ånd. Han er selv alt det jeg ikke maktet å være og gjøre for Gud. Gjennom dette har jeg så smått fått begynne å nyte dette givende, meningsfulle samværet selv i en fallen kaotisk verden.

Min innfallsvinkel til kristendom var lenge så menneskefokusert at utgangspunktet ikke var Gud og det han har gjort og gjør for meg, men meg selv og det jeg hadde gjort eller ikke gjort for Ham. Jeg har faktisk sunget en del religiøse "salmer" om dette opp gjennom tiden. Nuvel!

Men himmelen tok jorden til brud:

Men Gud:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt