Kommentar

Ikke bare hvitt

Helgas kinopremierer er eksempler på at afroamerikaneres liv og historie får stadig større betydning for den amerikanske filmindustrien.

Denne helga har filmene om Whitney Houston og Tupac Shakur kinopremierer i Norge. Begge har vært med på å gjøre svarte artister mainstream i USA.

Helgas premierer føyer seg inn i en rekke filmer som tematiserer rase og svartes rettigheter. I forrige uke kom I'm Not Your Negro, en dokumentar som trekker linjene fra kampen mot rasesegregering på 1950- og 60-tallet, til de problematiske fremstillingene av svarte amerikanere i dagens kulturuttrykk.

Mangfold

Den amerikanske filmbransjen har fått øynene opp for afroamerikanernes fortellinger. Etter en blendahvit Oscar-utdeling i 2016, der kun hvite skuespillere var nominert, ble årets utdeling den mest mangfoldige noensinne. Moonlight, en oppvekstskildring om en homofil, afroamerikansk gutt, ble kåret til beste film. I tillegg vant Mahershala Ali prisen for beste birolle i samme film, mens Viola Davis fikk prisen for beste kvinnelige birolle i Fences, en fortelling om rasemessige konflikter fra 50-tallets USA.

Et annet eksempel er dokumentarserien O.J. Simpson – Made in America, som ble sendt på NRK tidligere i år. Den handler ikke bare om den populære fotballspilleren som ble frikjent for drapet på ekskona, men like mye om hvordan O.J. ble den svarte fotballspilleren som ble omfavnet av den hvite middelklassen, og hvordan de svartes rettighetskamp innvirket på rettssaken.

Identifikasjon

Mangfold selger. Det er konklusjonen fra forskere ved det amerikanske universitetet UCLA, som hvert år undersøker hvordan det står til med
representasjon av minoriteter i de 200 mest populære kinofilmene i USA. Årets rapport viser at selv om minoritetene utgjør 40 prosent av befolkningen i USA, utgjør de bare 14 prosent av hovedrollene i kinofilmer og ti prosent av filmregissørene.

Likevel er det filmene som speiler mangfold, som gjør det best økonomisk. «Først og fremst fordi dagens publikum er mangfoldig og på jakt etter fortellinger og rollefigurer de kan identifisere seg med,» skriver forskerne i rapporten.

Andre fortellinger

I et innlegg i The Guardian skriver journalisten Afua Hirsch om da hun diskuterte en ny film, som skal handle om en ung, svart kvinne i USA under slavetida, med en av sjefene for et stort filmselskap. Slike historier er overalt for tida, var selskapssjefens beskjed: «Vi blir bokstavelig talt oversvømt med historier om den første svarte ditt og den første svarte datt. Det er begrensa hvor mange av dem du kan lage.»

Victoria Thomas, som var casting­ansvarlig på filmen Hidden Figures, mener det er her utfordringa for bransjen ligger framover. Hidden Figures er nettopp en slik fortelling – om tre svarte kvinner som hadde viktige, men til nå ganske ukjente roller under NASAs månelandingsprosjekt.

– Det kan muligens bli brysomt for svarte skuespillere å hele tida spille rollefigurer der historien handler om rase, i stedet for å spille noen som går gjennom en skilsmisse eller lignende, sier Thomas.

– Det er det neste hinderet vi må komme over.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar