Fleksibilitet og verdighet ved vielser

I 2003 satte Kirkemøtet foten ned. Det hadde blitt for mange vielser av den typen som ble husket mer for rammen enn for ekteskapet som ble inngått: under vann, i fallskjerm, i pausen under en fotballkamp og i en telefonkiosk på Vålerenga. Motivasjonen for innstrammingen var ikke bare å bli kvitt «rare» vielsessteder, men også å unngå at presten brukte en hel arbeidsdag i juni på å klatre opp på en fjelltopp.

ETTER NOEN år har mange i kirken kommet fram til at praksisen var for streng. Oppslutningen om kirke­vielse har falt, og behovet for å komme brudeparene i møte har meldt seg med stadig større tyngde. Flere bispedømmer har etter hvert begynt å benytte seg av det handlingsrommet som tross alt ligger i Kirkemøtets 2003-vedtak: «Handlingen finner sted i kirken eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel.»

BISPEDØMMENE BORG og Tunsberg var blant de første med å åpne opp, gjennom fyldige lister over godkjente vielsessteder utenfor kirkerommet. Onsdag skrev Vårt Land at biskopene det siste året også har begynt å gi klarsignal for ekteskapsinngåelser på ­hotell, på fjelltopper, i fyrtårn og i andre naturskjønne omgivelser.

I LYS av de mange­ «stuntvielsene» var innstrammingen på starten av 2000-tallet høyst forståelig. Resultatet ble imidlertid en praksis som fremstod for streng. Nå kan det virke som man er i ferd med å finne en fornuftig balanse. Kirkens tilbud er fleksibelt og markedstilpasset, men ikke mer enn at det kirkelige aspektet ivaretas og er tydelig for alle involverte. Det er fortsatt ikke aktuelt å godkjenne fallskjermsvielser, fotballpausevielser eller undervannsvielser, fastslo Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug i Vårt Land onsdag. Han er også oppmerksom på faren for at kirkerommets rolle svekkes når en av livets viktigste hendelser flyttes ut av det.

FOR BÅDE Nordhaug og Borg-biskop Atle Sommerfeldt står begrepet «verdighet» sentralt i vurderingen av hvor og hvordan en vigsel kan foregå. Verdighet kan skapes i en kirke, i en hage, på en strand, på et prestekontor og mange andre steder. Verdig trenger ikke bety vakkert og høytidsstemt, selv om dette kan kombineres. Det sentrale i kirkens vurdering må være er at kulisser og rekvisitter ikke overskygger innholdet i det som skjer.