Leder

Framtidas moské?

Foreløpig blir de alternative stemmene avvist av majoriteten, men yngre generasjoner er på gli.

«Du vil møte meget kritikk, uvilje og bevisst motstand og avvisning». Det sa ­biskop Kristian Schjeldrup i sin tale under innsettelsen av Norges, første kvinnelige prest. Det er 56 år siden Ingrid Bjerkaas ble ordinert i Hamar domkirke. Det var kontroversielt. I dag er det svært få som mener at kvinner og prestegjerning ikke hører sammen.

I går skrev Vårt Land om Thee Yezen Al-Obaide, som vil starte en feministisk moské i Oslo, der kvinner har like mye plass som menn. Både menn og kvinner skal få lov til å lede bønn, og alle kjønn skal kunne be i samme rom, side om side. Visjonen er tydelig: moskeen skal være åpen for alle som føler at de ikke passer inn i vanlige moskeer.

Pionerer betaler alltid en pris, for utvikling er avhenging av at noen går foran og tør der andre tier. Det koster, kanskje særlig når noen bryter etablerte normer. Derfor er det interessant å trekke fram Ingrid Bjerkaas, fordi 56 år er faktisk ikke er så lang tid. Da mente seks av landets biskoper at kvinnelig prestetjeneste var i strid med hva kirken sto for.

«Hver gang vi får en melding fra en jente som sier «fordi du tør, så tør jeg», vet vi at kampen er verdt å ta.» Slik åpner et innlegg i Aftenposten fra ­januar i år, skrevet av tre unge, muslimske jenter. De er en del av de såkalt skamløse jentene, en bevegelse som har blitt stadig mer synlig i samfunnsdebatten.

Mange unge muslimer er opptatt av at det ikke er noen motsetning mellom likestilling og islam. Feministiske ideer og tolkninger av koranen har også blitt mer synlige. Unge mener ikke nødvendigvis det samme som foreldregenerasjonen, og man tolker sin egen tro i det samfunnet man vokser opp.

Moskéer med alternative tilnærminger til Koranen og mindre bokstavelige tolkninger av islam vil nok møte motstand. Foreløpig blir de alternative stemmene avvist av majoriteten, men yngre generasjoner er på gli.

Nordens første kvinnelige imam, danske Sherin Khankan, vil gi generasjonen under seg det alternativet hun selv ikke fant. Også amerikanske Amina Wadud, en av de fremste muslimske feministene­, er tydelig på at tiden er overmoden for at også kvinner begynner å tolke islamske tekster og blir imamer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder