Surdeig er ikke tøys.

Aunes artikkel er mest av alt et forsvar for det som ikke lenger er statens religionsvesen, men en form for folkekirke uten tradisjonelle statlige maktmidler. Fortsatt har den vesentlige privilegier i forhold til andre tros- og livssynssamfunn, og i den forstand er den lett synlig. Men når Aune gir seg til å plassere denne formen for trossamfunn opp mot andre, blir det hele for spinkelt.

Han forsøker bl.a. å omtale folkekirken i lys av det han kaller frimenigheter, og det er vel noen grupperinger som i likhet med folkekirken definerer seg som lutherske, men mer varme og intime,  ikke vet jeg.

I og med at trosfrihetsprinsippet etterhvert ble helt  avgjørende for religionsfrihetens kår i Norge fra midt på 1800-tallet, kom det etterhvert til noen nye tros- og livssynssamfunn, som allerede hadde omfattende spredning i andre deler av verden. Dette dreier seg også om kristne kirkesamfunn med en klar avvisning av koblingen mellom kirke og stat, som fulgte etter 1555 i Europa. Det dreier seg om frikirker, og ikke om frimenigheter etter den spesielle innholdsbeskrivelsen Aune kommer med i sin artikkel.

Norske frikirker har tidligere bare blitt beskrevet som dissentere, som om de ikke representerte noen selvstendig identitet, men måtte akseptere å bli stemplet som en form for utskudd i forhold til det den kongelig godtatte lutherdom stod for. Det trossamfunn som først ble rammet av denne fordomsfulle holdningen, er som kjente Vennenes Samfunn, som ble etablert med sin første menighet, før dette var lovlig eller tillatt, i 1818.

Nå er det tillatt. Grunnloven har måttet ta høyde for det de universelle menneskerettigheter hevder er selvinnlysende. Det er med andre ord ingen spesiell kvalitet ved folkekirkemenigheter, at de primært må operere som en surdeig, og derved vise sin troverdighet i det virkelige liv. som trosfellesskap. Dette har vært og er helt grunnleggende for samtlige frikirkesamfunn, som stiller til tjeneste ut fra sine forutsetninger, som ikke sjelden er minst like folkelige som den lutherske folkekirke. Men det avgjørende for samtlige kirkesamfunn er den troverdighet, som knytter seg til surdeigbildet.