Verdidebatt

Full likestilling i verden? Fullt mulig!

Ja, FNs bærekraftsmål er ekstremt ambisiøse, men vi trenger at de er det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge.

I artikkelen «Kappløp mot stort 2030-mål» i Vårt Land 15. mai skriver Geir Ove Fonn at det er ekstremt langt fram for å oppfylle FNs bærekraftsmål nr. 5 om likestilling mellom kjønnene.  Det er sant – men det er ikke håpløst langt.

Global agenda

Bærekraftsmålene er en felles global agenda for hvordan vi som verdenssamfunn ønsker å se ut innen 2030. Målene representerer også en universell visjon for å sikre inkluderende og bærekraftig utvikling de neste 13 årene – og skal inspirere oss til sammen å innfri disse målene på tvers av tradisjonelle bistandsaktører og myndigheter, og til å utforske nye partnerskap og finne løsninger i felleskap.

De 17 globale målene er solid forankret. De ble utformet gjennom en bred og konsulterende prosess, som mobiliserte sivilsamfunnsaktører, ungdom, akademia og fagmiljøer verden over til å komme med innspill. Prosessen bak utformingen av målene viser i seg selv målenes styrke. Målene har allerede vist en enorm evne til å inspirere og mobilisere mennesker til å bidra og delta. Bærekraftsmålene er ikke – slik tusenårsmålene var – en snever donordrevet agenda formulert av en liten eksklusiv gruppe. Tvert i mot, det er et bredt eierskap og et mangfold av partnere bak den globale agendaen – med et felles ansvar og motivasjon til å levere.

Seier for likestilling

Men ja, det er et stykke før vi er i mål. Heldigvis har vi også en del tid igjen, for arbeidet har nettopp startet. Vi starter ikke på bar bakke. Tusenårsmålene hadde mange svakheter, men vi oppnådde også mye med dem. Verden opplevde enorm fremgang under tusenårsmålene, blant annet når det gjelder fattigdomsreduksjon, mødrehelse og barns tilgang til utdanning.

Underveis og frem mot 2030 er det viktig å anerkjenne de små seirene. Den første seieren var å se at likestilling og prinsippet om ikke-diskriminering faktisk er i kjernen av bærekraftsmålene. Delmålene under hovedmål 5 om likestilling inkluderer viktige aspekter knyttet til likestilling som ikke tidligere ble dekket. Målene inkluderer et tydelig fokus på kvinners økonomiske og politiske rettigheter, avskaffelse av vold og kjønnsbasert diskriminering. Mange jobbet hardt for å sikre at likestilling skulle integreres i 2030-målene. Og det er en seier i seg selv at målene om likestilling er så tydelige.

Fremskritt

La oss så komme med et konkret eksempel på fremskritt: Bærekraftsmålene sier at verden skal få slutt på barneekteskap innen 2030. Hvert år giftes nærmere 15 millioner jenter bort som barn, altså 40.000 hver dag. Andelen barnebruder er spesielt høy i mange afrikanske land, og derfor har Den afrikanske union satt barneekteskap på agendaen for sitt regionale arbeid. Fem land (Tanzania, Tsjad, Malawi, Zimbabwe og Gambia) har siden 2014 vedtatt å heve aldergrensen for ekteskap til 18 år. Ungdom, og særlig jenter, har mobilisert og gått i front for å innføre forbud. En av disse er malawiske Memory Banda (20), som nylig deltok på Oslo Freedom Forum hvor hun fortalte om hvordan hun ble motivert til å arbeide mot barneekteskap da søsteren hennes ble gjort gravid og tvangsgiftet som 11-åring. Memory så hva det gjorde med henne. I februar 2017 kom belønningen for arbeidet. Da innførte Malawi forbud mot barneekteskap.

Ambisjoner gir håp

Det er bra med ambisiøse mål. Det merker vi også i våre egne organisasjoner, som begge arbeider globalt for oppfyllelse av barns og kvinners rettigheter. Ambisiøse mål skaper debatt og grobunn for nytenkning. Hva har vi gjort som fungerer bra, hva kan vi lære av våre erfaringer så langt, hvordan kan vi samarbeide mer og jobbe enda smartere?

Hver dag skal vi arbeide for et verdenssamfunn uten diskriminering, en voldsfri hverdag for de millionene av jenter og kvinner som hver dag utsettes for overgrep som barneekteskap, kjønnslemlestelse, seksuell vold, menneskehandel eller seksuell utnyttelse. Vi skal jobbe for et samfunn hvor alle får oppfylt sin rett til utdanning, får tilgang seksualundervisning, har informasjonen de trenger og tilgang til helsetjenester for å kunne ta egne og informerte valg om sin egen kropp og seksualitet. Et samfunn hvor de kan gå en fremtid i møte med lyse utsikter til anstendig arbeid. Hvor de selv kan velge om de ønsker å få barn, når og med hvem.

For alle som bidrar til dette arbeidet – og ikke minst for alle verdens barn – ligger det mye håp i de ambisiøse bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er en ordentlig dytt i ryggen til den globale innsatsen for å sikre at ingen etterlates og alle får oppfylt sine rettigheter. En deadline i 2030, som er såpass nært forestående, gir økt press på alle land og organisasjoner og økt intensitet i arbeidet som legges ned. Vi synes det er fantastisk at det er så mange som tror på positive endringer, som snakker høyt om de ambisiøse målene, og som gjør alt de kan for å oppnå dem.

Endring er mulig

Selvsagt møter vi barrierer og utfordringer. Endring tar tid. Det høres kanskje uoverkommelig ut å få helt slutt på barneekteskap innen 2030 – en praksis som har funnet sted i verden nærmest til alle tider. Men vi tror det er mulig. Andelen jenter under 18 år som blir gift i Bangladesh, et av verdens land med flest barnebruder, ble nylig nedjustert fra 65 til 52 prosent. I enkelte lokalsamfunn er det en nedgang fra 70 til 20 prosent på fire år. Det viser at endring er mulig.

For hver dag som går, tar verden små skritt i riktig retning. Sakte, men sikkert går vi mot en fullt likestilt verden. Nå satser vi alt på å oppnå bærekraftsmålene innen 2030. Om vi ikke når dem alle, vil vi uansett ha kommet lenger enn om vi i håpløshet ikke prøvde i det hele tatt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt