Bortskjemte jenter og kravstore gutter

I gårsdagens avis skrev vi om hvorfor jenter med minoritetsbakgrunn er mer aktive i avisspaltene enn guttene. Den siste tida har stadig flere unge flerkulturelle kvinner meldt seg i den offentlige debatten, om temaer som ekstremisme, sosial kontroll, feminisme, skam og ære.

Venstre-politiker ABID RAJA har antakelig rett når han tilskriver muslimske gutters lave deltakelse i offentlig debatt det faktum at de har større frihet enn jentene. Fordi de ikke selv rammes i like sterk grad som jentene, har de også mindre å kjempe for. De er bortskjemte.

Å inneha en privilegert posisjon kan gjøre blind. Den som ikke selv har skoen på, vet ikke hvor den trykker og hvor vondt det gjør. Derfor har de fleste underprivilegerte samfunnsgrupper vært nødt til å kjempe sin egen kamp. Andre kan være gode allierte, men slaget står alltid på hjemmebane. Det krever mot av dem som rammes, og en standhaftighet som bare kan fødes av egen smerte.

Imidlertid KAN det å tilhøre det ikke-privilegerte sjiktet også skape noe nytt. På verdensbasis har feministteologien paradoksalt nok primært vært katolsk. Mens de protestantiske kvinnene har blitt prester, har deres katolske kolleger ikke hatt den muligheten. Men det å ikke kunne la seg oppsluke av prestearbeid, har tvunget dem til å finne andre arenaer og utvikle ny teologi. Og de har gitt det videre: Uten innflytelse fra katolsk feministteologi hadde de protestantiske kirkene vært betraktelig fattigere.

På samme MÅTE kan de skamløses engasjement også bli et gode for de tause guttene. Antakelig er det bare et tidsspørsmål før guttene i større grad finner ord for de dragkampene de selv står i og tar til orde mot innsnevring av egen autonomi. For, som Nora Mehsen påpekte i går, rammer tvangsekteskap ikke bare jenter, men i høyeste grad også gutter. 

Denne gangen er det imidlertid jentene som går foran og brøyter vei.