Verdidebatt

Kart og terreng

Påstander om at Opplysningsvesenets fond representerer føydalsamfunn og sjelegaver fra småfolk, er simpelthen feil.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

DET ER MANGE som har meninger om hvordan verdiene i Opplysningsvesenets fond (OVF) bør brukes. Flere hevder at fondet ikke tar samfunnsmessige hensyn når det krever markedspriser eller på annen måte lar forretningsmessige hensyn veie tungt. Noen mener fondet skal avstå grunn og andre ressurser til ulike samfunnsnyttige formål, eller ta ansvar for opprusting og vedlikehold av kirkebygg.

Jeg kan forstå synspunktene. Jeg ser også at dette ikke styrker fondets omdømme. Mange forbinder fondet med Den norske kirke, og regner med at i alle fall kirken legger vekt på andre verdier enn penger. Fondet driver imidlertid sin virksomhet innenfor rammen av Grunnloven og loven om fondet, samt et detaljert forskriftsverk som til sammen sier hvem og hva som skal tilgodeses, og hvordan virksomheten skal utøves.

Historien. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra langt tilbake i tid. Mange av fondets prestegårder stammer fra middelalderen.

Den katolske kirkes praksis med sjelegaver hører senmiddelalderen til. I disse tilfellene var det ikke de lokale sokneprestene, men kloster og sentralgeistlighet som var mottakerne. Dette godset ble konfiskert av kongen i reformasjonstiden, og solgt eller brukt til offentlige formål.

Opplysningsvesenets fond har derimot aldri hatt å gjøre med noe annet gods enn det som lå til de lokale sokneprestene, og som altså senere ble samlet i fondet slik vi kjenner det i dag. Det er disse prestegårdene som er opprinnelsen til fondet som ble dannet ved lov i 1821, og som vi i dag kjenner som Opplysningsvesenets fond. Påstander om at fondet representerer føydalsamfunn og sjelegaver fra småfolk, er derfor feil.

Formålet. Opplysningsvesenets fond skal komme Den norske kirke til gode. Dette er fondets formål. Fondet er blant landets største grunneiere og en av de største eierne av kulturhistoriske bygninger og kulturmiljøer. Fondet har tre hovedoppgaver.

Den ene er å holde tjenestebolig for prestene i de delene av landet der kirken av rekrutteringsmessige årsaker trenger det. Denne oppgaven ligger på fondet selv om ordningen med boplikt for prester opphørte i 2015.

Den andre hovedoppgaven er å ta vare på fondets masse av kulturhistorisk viktige eiendommer. Mange av disse er klassifisert til å være av særskilt nasjonal betydning, og har for øvrig store videlikeholdsetterslep. Disse to oppgavene koster alene fondet over 100 millioner kroner i året. Det er allikevel ikke tilstrekkelig til å ivareta eiendommene.

Sist, men ikke minst, skal fondet hele tiden ha inntekter og et økonomisk resultat som også er stort nok til å sikre at fondets grunnkapitalen ikke reduseres, og til at kulturdepartementet kan foreta tildelinger fra fondet. Ingen av fondets oppgaver eller tildelinger finansieres over andre budsjetter.

Samfunnsansvaret. Vi kjenner på utfordringen og ansvaret som er knyttet til det å eie 900.000 dekar i 357 av landets kommuner. Vi vet at fondet gjennom dette både er en sentral premissgiver og en muliggjører for utviklingen av mange lokalsamfunn i Norge. Denne utfordringen må vi klare å ta innenfor rammen av det lov- og forskriftsverket som styrer oss, og på en måte som gjør at vi sikrer fondets formål og de oppgavene vi er pålagt.

Loven og de øvrige retningslinjene for fondet sier at virksomheten skal drives på sunne markedsmessige vilkår. Fondet har ikke lov til å gi bort noen av sine verdier eller ressurser. Grunnkapitalen skal bevares og utvikles slik at det også i fremtiden vil være mulig for fondet å oppfylle sitt formål. Alle deler av virksomheten, både de rent forvaltningsmessige og de kommersielle, er underlagt et stramt etisk regelverk.

Fondets formue er i dag beregnet til 3,5 milliarder kroner. En stor del av formuen er bundet opp i eiendommer som gir lav eller ingen avkastning. Cirka 2,2 milliarder kroner er finanskapital som år om annet gir god avkastning. Grunnkapitalen er beskyttet av Grunnloven. Det er ikke anledning til å ta av grunnkapitalen for driftsformål eller for å gjøre tildelinger. Ved avhending av eiendom må salgssummen i sin helhet legges til grunnkapitalen. Det er bare avkastningen av kapitalen som er tillatt brukt.

For å klare sine oppgaver må fondet hele tiden utvikles slik at det kan hente inntekter fra kommersielle virksomhetsområder. Grunnlaget for dette er fondets arealer rundt om i Norge. I tillegg til tomtefeste er fondet i dag en aktør både når det gjelder forvaltning av finanskapital, innenfor jord- og skogbruk, eiendomsutvikling og -forvaltning, og gjennom utvikling og drift av småkraftverk. Vesentlige deler av fondets ressursbruk, aktiviteter og verdiskapning skjer i Distrikts-Norge. Fondets virksomheter skaper derfor mye aktivitet og mange arbeidsplasser rundt om i landet, ikke minst i utkantstrøk.

Forventningene. Jeg kan forstå bolig- og hytteeiere på fondets grunn som ønsker å kjøpe eller leie boligtomt til lavere pris enn det fondet tilbyr. Jeg kan forstå kommuner som mener fondet bør brukes til å restaurere kirkebygg eller gi rabatt på tomter som de ønsker å utvikle. Og jeg kan forstå kirkens representanter som synes fondet bidrar for lite til Den norske kirke. Rammene som fondet er underlagt, gjør det imidlertid ikke mulig å oppfylle alle forventningene. Fondet er ingen kilde med mye fri kapital, og sliter allerede i dag med å oppfylle de forpliktelsene det er pålagt. Derfor arbeider fondet hele tiden aktivt med å redusere omfanget av sine kostnader, stadig å effektivisere driften og å utvikle nye forretningsområder.

Spørsmålet om eierskap til fondet og hvem som skal tilgodeses tilligger ikke fondets administrasjon eller styre, men er en sak for politikerne og lovgiver. Det som imidlertid uansett er avgjørende, er spørsmålet om hvordan fondets midler blir brukt og hvordan vi kan styrke fondets økonomiske bæreevne. Det er verken i samfunnets eller kirkens interesse at midlene forvaltes slik at verdiene forsvinner.

Som virksomhet er vi innforstått med at vi må tåle offentlighetens kritiske søkelys og stadig bli prøvd på vår evne til å opptre ryddig og etisk forsvarlig. Vi arbeider stadig for å bli bedre, og for å bygge en bro mellom børs og katedral. Medias og enkeltpersoners fokus på fondet viser at vi har en viktig samfunnsrolle og -oppgave.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt