Asbjørn E. Lund

35

Når religion fordreies

Hvor går hovedskilllet mellom religiøse: Er det mellom moderate og radikale? Går religionene stort sett ut på det samme? Slike inntrykk kan en få ved å lese Ivar Skippervold’s ‘Når religion misbrukes’ i Verdidebatt; Vårt Lands papirutgave, 8.juni 17

Publisert: 9. jun 2017

For å starte med noe Skippervold og jeg forhåpentlig er enige om, så kan vi ta det vakre og gode i verden. Uten en god Gud, er det vanskelig å begrunne at noe slikt finnes. Om f.eks. evolusjonsteorien med sine blinde tilfeldigheter, og mangel på orden og hensikt skulle beskrive opprinnelsen på korrekt vis, så er ikke konklusjonene dens å stole på. Hvem kan bygge pålitelig fornuft og bevissthet kun på kolliderende atomer?

Jeg kan også være enig i henstillingen til imamer om å ta avstand fra ekstremisme. Men kanskje de kan komme på banen og fortelle at det i så fall må skje ut fra premissene i deres religion. Ikke i at noen forståsegpåere, som vet 'hva som er sant for vår tid', skal komme og fortelle dem hva som er riktig. Både kristendom og Islam er historiske religioner, som bygger på hva som er åpenbart som sant for menneskene. De grunnleggende trossannheter, er universelle, evige sannheter. Om en starter å tukle med dem, ut fra hva som er tidens trend, skal det ikke så mye til før innholdet i religionen endres.

Så litt om det øvrige du skrev om knyttet til religionenes lære:

i) Når du skriver om at både Pinse og innledningen på ramadan handler om å finne inspirasjon i godhetens ånd, så er det en sannhet med modifikasjoner: Pinsen handler om at Gud måtte sende Talsmannen, den Hellige Ånd for å lære og veilede oss til hele sannheten (Joh16v13). Det er for øvrig en sannhet som atskiller seg betydelig fra den man finner i Islam.

ii) Når imamer snakker om ramadan som en fastetid der det gode i oss skal foredles, så får de svare for hvor det onde i verden kommer fra, ifølge deres tro. Slik jeg har oppfattet det, skyldes alt i verden, også det onde: Allah. Det skiller seg også fra kristendom, hvor menneskene får det etiske ansvar for det onde i verden, ved at de satte seg i Guds sted: fulgte egen vilje i stedet for Guds. Dessuten er vel ikke 'en sterkere tilknytning til andre muslimer og Allah', det som kristne ber om skal skje under Ramadan?

iii) I stedet for å følge Åpne Dører og Stefanus-alliansen i å be om åpne øyne for at fredsfyrsten skal vise seg for dem, synes du være fornøyd med å henvise til det gode i deres egen religion. Du utfordres herved til å si hvorvidt du er enig i sitatet: «Religion frelser ikke mennesker, Jesus gjør!»

iv) Hoved-faren for kristne i Vesten i dag er ikke forfølgelse, men forførelse. Det som kjennetegner forførelsen er at den ikke hevder troen på Jesus som Messias-Kristus. En slik tro finnes ikke i Islam. Hvordan vil en mulig syntese mellom de to religionene, kunne unngå å ta stilling til dette. Den som ikke for meg er mot meg, sier Jesus -og v.v.

v) I din iver etter å finne det gode i begge (alle) religioner, synes du å ødelegge det sentrale i hver av dem. Hverken sanne kristne eller muslimer, vil være interessert i en slik tilnærming. Den blir vel å betrakte som en form for kulturimperialisme, fra det intellektuelle Vesten. For de ekstreme i Islam, er vel det som å veive med en rød klut (?)

vi) Hovedskillet synes for deg å gå mellom moderat religiøse og ekstremister. Det er klart en viktig skjelning i samtiden, men jeg synes du må strekke deg langt tilbake for å jamføre kristendom med Islam i så måte: Korstogene kan bare forstås ut fra den tids historiske hendinger, der muslimer truet Europa etter å ha erobret Jerusalem. Samtidig var fyrstens vilje lov, og politiske hensyn spilte en stor rolle den gang også. Samtidig, dersom du mener Ku Klux Klan er en typisk kristen organisasjon: den har ikke mye om Fredsfyrsten som ba oss elske vår neste, og våre fiender.

vii) Mennesker blir ikke frelst ved at deres iboende godhet foredles ved godhetens ånd, men ved å tro det sannhetens Ånd viser oss: at Guds Sønn måtte dø for alle mennesker-sml. den lille Bibel. Samme hvor mye en muslim bestreber seg på å bli god, har han ingen garanti for at Allah godtar ham. Kan det være derfor noen finner det 'sikrere', ut fra løfte i Koranen om at de som dør for Islam’s sak får tilgang til Paradis (eks. Sura 3:195), å ofre seg for Allah i en 'kamp mot de vantro' i Vesten?

Selv om eksistensen til det gode, vakre og skjønne bare kan forklares ut fra en god Gud, som holder ut med menneskene inntil evangeliet er forkynt for alle folkeslag, og folkene er kommet med i fullt tall, så advarer Kristendommens grunnlegger kraftig mot å føre vill én av de minste som tror på Ham.

 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Et tegn i tiden

Publisert over 3 år siden

Sarkasme, løgn og bedrag, bestikkelser, rikdomsmakt, kriger, drap. Fienden er alle andre.

Kommentar #2

Asbjørn E. Lund

35 innlegg  391 kommentarer

Hva mener du -hva er evt. ditt alternativ?

Publisert over 3 år siden

Vanskelig å vite hva du egentlig uttaler deg om her, men siden temaet i mitt innlegg var 'Når religion fordreies', går jeg ut fra at du mener å uttale deg generelt om religon(?)

Hvordan forholder du deg til et slags alternativ, som vanligvis kalles hedonisme -en filosofisk etisk strømning som betrakter vellyst/nytelse som det øverste gode og som en betingelse for lykke og «det gode liv»? Her skrevet om det her: http://kristen-ressurs.no/trosforsvar/Hedonisme.htm Gir det mer selvinnsikt og en bedre verden?

2 liker  
Kommentar #3

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Hedonisme, det endelige og evige mål.

Publisert over 3 år siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Hvordan forholder du deg til et slags alternativ, som vanligvis kalles hedonisme -en filosofisk etisk strømning som betrakter vellyst/nytelse som det øverste gode og som en betingelse for lykke og «det gode liv»? Her skrevet om det her: http://kristen-ressurs.no/trosforsvar/Hedonisme.htm Gir det mer selvinnsikt og en bedre verden?

Det er veldig uklart beskrevet i NT, men inntrykket som dannes er at de som er så heldige å komme til Himmelen, skal få oppleve en evighet i en slags generisk, hedonistisk tilværelse.

Slik jeg har forstått det, er den himmelske tilværelse mer eksplisitt beskrevet i Islam.

Kommentar #4

Asbjørn E. Lund

35 innlegg  391 kommentarer

Ikke hedonisme i himmelen

Publisert over 3 år siden

Du kan ha rett i at Islam har et mer fysisk betont Paradis -slik jeg har forstått det, mens i den kristne himmel -er f.eks. ikke fysisk samliv aktuelt i flg. Jesu ord (Matt22v30). Dermed faller påstanden om 'generisk hedonistisk tilværelse' i himmelen vekk-slik jeg forstår begrepet. Dessuten er det ikke snakk om å være heldig for å komme til himmelen, men om å være på lag med Jesus -ved å satse på Ham.

2 liker  
Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

om å være heldig

Publisert over 3 år siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er det ikke snakk om å være heldig for å komme til himmelen, men om å være på lag med Jesus -ved å satse på Ham.

Et religiøst verdenskart viser oss hvem som er så heldige å være på lag med Jesus (eller Muhammed). Fødested og kulturkrets har mye å si.

Men din bibelhenvisning (Matt 22,30, for ikke å si Matt 22,32, viser at dette "hellet" ikke betyr noe. Gud er Gud bare for de levende.

Kommentar #6

Asbjørn E. Lund

35 innlegg  391 kommentarer

Ikke nok med flaks

Publisert over 3 år siden

Jeg er enig i at fødested/familie har mye å si for hvem som har hørt om Jesus og ikke. Dermed blir misjon en viktig oppgave for oss som har hørt evangeliet. Men det er ikke nok å tilhøre en viss kultur eller bo i ett bestemt land. I våre dagers mediesamfunn har mange hørt, og stadig flere gjør det.                                                                                                       Imidlertid er ikke det noen grunn for de som har hørt, å skylde på at mange ikke har gjort det. Spørsmålet er hva vi gjør med det vi har hørt. Den enkelte må ta stilling til hva en gjør med tilbudet om evig liv. En rettferdig Gud tar også det i betraktning.

Etter oppstandelsen lever mennesker. Det er nettopp det Jesu oppstandelse -som den førstefødte av de døde viser. Vi mennesker skal avlegge regnskap for den levende Gud, som skal dømme levende og døde (Joh3v18 og 36).

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere