Handlekraft fra Helgesen

I over ti år har skriftende regjeringer vært handlingslammet i spørsmålet om hvordan den norske genteknologiloven skal tolkes: Skal være lov å importere og dyrke genmodifisert mat og fôr til Norge? I hele denne tiden har Miljøverndepartementet sittet på et knippe av søknader, fra de store sprøytemiddelselskapene, om å importere eller dyrke genmodifisert mais og et utvalg andre arter.

Anbefalt fra Direktoratet

Allerede i 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning å si ja til import av enkelte sorter. Det førte til kraftige reaksjoner fra både politikere, landbruket, dagligvarekjeder og miljøbevegelsen. En del mener reaksjonene fra disse har vært for kritiske: Det blir ofte sagt at genmodifiserte planer (GMO) vil mette den fattige del av verden. Men en slik argumentasjon er for lettvint.

Det er langt fra en tilfeldighet at det er de store sprøytmiddelselskapene som har utviklet og tatt patent på ulike genmodifiserte vekster. Disse er utviklet for å tåle sterke sprøytemidler og til å produsere insektgift. Når innsekter spiser av plantene dør de.

Men det finnes en rekke negative konsekvenser av et slikt jordbruk. En av dem er at giften lekker ut i jordsmonnet og dreper en rekke andre insekter som sommerfugler, bier og andre nytteinsekter. Dessuten får mennesker denne giften i seg. Både de som bor i områder med slik landbruk og alle de som spiser genmodifisert og sprøytet mat. Giften kommer også inn i kretsløpet gjennom dyrefôr.

I flere områder, som i Argentina og Brasil, har den storstilte satsingen på GMO ført til at naturlige arter blir utryddet. Bøndene står dermed tilbake uten andre alternativer enn de genmodifiserte typene. Men over tid har en rekke ugressorter blitt resistente mot ugressgiften. Dermed må bøndene gå over til stadig sterkere gifter. Dette er en ond sirkel.

Tydelig nei

Internt i Stoltenbergs regjering (2005-2013) var spørsmålet om import av GMO betent. SV og Sp sa et tydelig nei til å tillate import eller dyrking. Både av helsemessige og miljø­messige grunner. Men også på grunn av etiske avveininger. På linje med miljøbevegelsen og landbruket mente de det var dobbeltmoralsk å importere varer som fører til utarming av jordsmonn og spredning av gift, særlig i fattige land. Heller ikke i Ap har det vært mulig å oppdrive forkjempere av GMO-import.

Likevel skapte spørsmålet om et forbud uro internt i Ap. De fryktet at et norsk nei i neste runde ville skade norsk lakseksport, gjennom motsanksjoner mot Norge. Derfor ble avgjørelsen trenert.

Derfor er det svært gledelig at Høyres miljøstatsråd Vidar Helgesen nå viser handlekraft. Han har valgt å lytte til blant annet miljøbevegelsen og landbruket som har jobbet iherdig for et slikt vedtak. I siste runde har også KrF lobbet hardt for å få vedtaket på plass.

Det som også er interessant er begrunnelsen for Helgesens vedtak. Når regjeringen sier nei til flere typer genmais er begrunnelsen at produksjonsforholdene er uetiske. Heretter er det slått fast at ikke bare helse og miljømessige årsaker skal vektlegges, men også etikken. Det gjør Norge til et foregangsland i denne sammenhengen.