Svein Ole Hansen

101

I ettertid om forsoningen

Innholdet i bibelverset 1 Peter, 2:21 er i klartekst kjernen i forsoningen som Paulus har skrevet om.

Publisert: 1. jun 2017

 Jesus åpenbarte Guds vilje, men ble dømt - hvilket han ikke prøvde å unnslippe - til tross for sin uskyld. Ved Jesu død ble det fullkomne eksemplet gitt til forsoning. Fullbyrdelsen av forsoningen skjedde i etterfølgelse av hans eksempel. Dette var å bli forsonet med Gud slik slik Paulus skrev det i 2 kor. 5:21-22.
Paulus ord må selvsagt ha vært forenlig med de andre apostlene. Det har aldri vært meningen å kunne velge eller foretrekke én av apostlene for så å koke sammen en «spinnvill» teologi som umulig kunne være forenlig med Evangeliet. Meningen har aldri vært at noen skulle gå fri i betydningen slippe å følge Jesu eksempel. Hvem skulle det gjelde? Å ha latt være å følge Jesu eksempel har ikke utgjort noen forsoning og heller ingen balansert rettferdighet.

Synd var begått. Forsoningen var ment opprettet i etterfølgelse av Jesu eksempel. Etter døperen Johannes ord, bar Jesus all verdens synd. Da gjaldt forsoningen også hele verden eller alle folkeslag.
Nåden er likevel stor for de som har prøvd så godt de kunne å følge Jesus, men likevel har følt at de kom til kort. Noe annet er det med dem som har snudd ryggen til nevnte forsoning. De har et forklaringsproblem.

 

Med vennlig hilsen Svein-Ole

1 liker  
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Alle har syndet og mangler Guds herlighet (Rom.3.23)

Publisert rundt 4 år siden
Svein Ole Hansen. Gå til den siterte teksten.

Meningen har aldri vært at noen skulle gå fri i betydningen slippe å følge Jesu eksempel. Hvem skulle det gjelde? Å ha latt være å følge Jesu eksempel har ikke utgjort noen forsoning og heller ingen balansert rettferdighet.

Synd var begått. Forsoningen var ment opprettet i etterfølgelse av Jesu eksempel. Etter døperen Johannes ord, bar Jesus all verdens synd. Da gjaldt forsoningen også hele verden eller alle folkeslag.

Ja, det står mye angående forsoningen, og med den menes det også Jesus i fredsbildet og frelsesbildet?  (Matt.1.21)

Kristus forener hedninger og jøder: Ef.2.11-16:

Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.


For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.

Dersom man betrakter det hele, er muren som skiller fiendskapet mellom innvånerne og innflytterne i dagens Israel bygget og ikke revet, hvilket skulle bety, - fra Rom.11: 25-27:

Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
           Fra Sion  skal redningsmannen komme,
           han skal ta bort gudløsheten  fra Jakob.
         
           Dette er min pakt  med dem
           når jeg tar bort syndene deres.

Det er vel dette som er selve forsoningen at redningsmannen kommer, det er jo derfor han fødtes? (Matt.1.23: Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.)

Om man har en påstand om at dette alt er oppfylt, så er den allikevel historieløst?

(Se 1.Kor.15.22-28, dersom alle dør i Adam, vil vel ingen oppleve Kristus i dette forgjengelige liv? - Eller har? 1.Kor.15.19)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere