Kommentar

To verdener kolliderer

Gir det mening å skjelne mellom å være homofil og å leve som det? Det kommer an på virkelighetsoppfatningen.

Det bråkte litt rundt Anne Gustavsen, redaktøren i Pinsebevegelsens ukeavis Korsets Seier, i forrige uke. Hun skulle bare ta opp«ubehagelige tema som vi ikke snakker om» i en lederartikkel, og kom til å formulere seg på en måte som skapte reaksjoner.

Gustavsen mente at homofili var ett av disse temaene. Men hun listet også en rekke andre ting man ikke liker å snakke om: «bruk av porno, baksnakking, ryktespredning, utroskap, løgn, fordømmelse, arroganse og annet skrot som gjør oss svake og handlingslammede som enkeltpersoner og kirker».

Folk reagerte såpass høylydt at Gustavsen så seg nødt til å rykke ut med en presisering. Hun forsto ikke at dette kunne skape så mye oppstyr. Hun «hadde ikke på noe tidspunkt rettet pekefingeren mot homofile, men heller mot kristne ledere og menighetsfellesskap som ikke våger å snakke ærlig om vanskelige temaer».

Det eneste som ble veldig tydelig i diskusjonen var at Gustavsen og hennes meningsmotstandere snakket fullstendig forbi hverandre.

Lasteliste

Sett fra utsiden hjelper det ikke hvor mye Anne Gustavsen presiserer at hun ikke mente noe vondt med det. For dem som er uenig med henne er hun like homofob som dem som sier: «Jeg har ingen ting imot homofile, bare de ikke prøver seg på meg.» Den andre delen av setningen avslører så sterke fordommer om homofile at den slår den første delen i hjel.

Selv om Gustavsen bare mente å snakke om vanskelige tema plasserte hun nemlig homofil på en liste over laster .

For henne var det intet diskriminerende ved det. Som konservativ kristen har hun en annen virkelighetsoppfatning enn flertallet: Alle kristne må tåle å høre hva Bibelen sier om fristelser og synd. Det gjelder homofili, like mye som andre ting. De fleste kunne kjenne seg igjen i ett eller flere punkter på listen.

Forvirrende

Det er behov for å forklare litt om denne virkelighetsoppfatningen, den framstår nemlig som særdeles forvirrende for mennesker som ikke kjenner konservativ kristendom.

Begrepet homofili – som legning og identitet – er faktisk ganske irrelevant i konservativ kristendom. Det står nemlig ikke ett eneste ord om dette i Bibelen, verken i det gamle eller det nye testamentet.

Der står derimot om «menn som ligger med menn». Altså en handling. I mosebøkene beskrives den som avskyelig. Det nye testamentet legger til at de som gjør dette «ikke skal arve Guds rike».

Dette er utgangspunktet for konservative kristne. Når homofili er noe du gjør, kan det også plasseres i kategorien etiske spørsmål. Og etiske spørsmål må det være lov til å være uenig om. Man diskriminerer ingen på grunn av det. Dessuten lever ingen av oss på den måten vi burde. Det må vi kunne snakke åpent om. Det viktigste er å ta inn over seg hva Gud mener om saken. Da kan vi få tilgivelse. Slik tenker konservative kristne.

Det går an å sette seg inn i denne virkelighetsoppfatningen og se at den har en indre logikk. I det hele tatt burde folk oftere forsøke ­akkurat det. For å forstå.

Uforanderlig?

Bevisstheten om den homofile legningen er kommet til mye senere. Først langt ut på 1960-tallet begynte folk å betrakte homofili som en statisk legning og homofile som en gruppe – omtrent som etniske eller religiøse grupper.

Befinner man seg i dette universet blir det meningsløst å skille mellom legning og handling. Påstanden at man ikke har noe imot homofile, det er praksisen man avviser, blir like krenkende som å si at man ikke har noe imot muslimer, bare de ikke praktiserer . Eller at man ikke har noe imot jøder, bare de ikke leversom det.

Akkurat nå utfordres denne identitetstenkningen. Stadig flere er påvirket av queer-ideologien, der kjønnsidentiet er noe flytende. Også mange homofile er nå enige i at legning kan endres. Så hva skal de konservative tro da?

Slik kan man fortsette.

Optimistisk.

Anne Gustavsen krenket noen, selv om hun – sett fra sitt eget ståsted – ikke ønsket å gjøre det. Vi andre fikk nok et eksempel på at det ikke er mulig å få et liberalt samfunn til å bli harmonisk.

Vi har ikke bare forskjellige meninger, vi befinner oss i ulike verdener med ulike verdier og ulik logikk.

Å reagere med sinne er naturlig når man føler seg krenket. Det gjør det vanskelig å forsøke å forstå hverandres verdener og stole på hverandres hensikter.

Det er likevel vel optimistisk å tro at kjefting er det som skal til for å få mennesker til å endre oppfatning i slike spørsmål.

Derimot kommer det til å bli behov for mye dialog framover. Det er i grunnen rart den pågår for fullt mellom kristne og muslimer, men ikke kristne imellom.

Først publisert i Vårt Land, 31. mai 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar