Redd statsråd

Er den politiske ledelse bekvem med at knappe rødgrønne flertall i fylker og kommuner enkelt får sin vilje ved å si at selv moderate friskoleutvidelser får "negative konsekvenser" for deres planer?

Selv èn ny klasse i en storby med elevvekst skremmer både lokale rødgrønne og Høyre-statsråden. Friskolestøtten er slik at offentlig stordrift med f.eks. 1500 elever pr skole og finansiert nybygg, straks gir friskolene kutt i elevtilskudd. Med status quo, sitter vi altså i saksa.

Basisbegrunnelsen for friskolene ligger i menneskerettighetenes konkrete omtale av både trosfrihet og foreldrenes rett til å velge utdanning for sine barn. Men nå jobbes det politisk for at lokale folkevalgte, formelt eller reelt, skal kunne overprøve menneskerettighetene.

Friskolemiljøet opplever generelt lokal forutsigbar motstand fra de rødgrønne. Lokale planer og strukturendringer blir fort svulstige og får fart på seg i høringsrundene, for å påvirke Udir sin behandling av nye søknader juridisk. Da slipper de å bruke sine ideologiske argument.

Friskoleloven gir grønt lys for elevenes valgmulighet. Det betyr konkurranse. Men når elever søker friskoler, ser noen rødt og betegner virkningene av det vedtatte som "negative".

Medlemskolene hos KFF er ideelle. Vi representerer flertallet av friskoler. En kommersiell privatskole får ikke statstilskudd, og kan i Oslo ha elevpenger på årlige 180.000 kroner. Friskolene ligger ofte rundt 10.000 i året, og elevpengene har lovregulert tak. Friskolene pløyer med glede en eventuell overskuddskrone tilbake i virksomheten.

Politikerne sier de ser forskjell på ideelle friskoler og kommersielle privatskoler. Helt til det kommer en søknad. Friskolens historiske kamp fortsetter. Troverdigheten i de fine ord bør diskuteres.

Odd Anders With,

leder i Kristne Friskolers Forbund (KFF)